Örnsköldsvik: Flere ønsker å lage biodrivstoff av treflis, men teknologien har vært umoden. Men med sin nye teknologi CelluApp skal Sekab nå være i mål, og har endelig besluttet å bygge et fullskala anlegg.
Første generasjons biodrivstoff baseres på plantemateriale som sukkerrør, mais og oljeplanter og kritiseres gjerne for å konkurrere med matproduksjon. Noen har løst det med å bruke brukt frityrolje
– men også dette er omdiskutert, og svaret har vært annen generasjons biodrivstoff fra skogsråstoff. Men teknologien for å forvandle trevirke direkte til annen generasjons biodrivstoff i full skala har foreløpig vært umoden, for det som produseres går gjerne veien om gjæring av sukker eller bruk av restproduktet tallolje.
Ligninet er en utfordring, men etter 15 års pilotproduksjon i Örnsköldsvik mener Sekab nå å ha løst dette gjennom sin egenutviklete teknologi som de kaller CelluApp. Og det er endelig besluttet å bygge et fullskala anlegg som altså skal basere seg på flis fra sagbruk.
350 000 TONN FLIS
– Målet er et fullskala bioraffineri med et budsjett på ca. 400 millioner euro, og det må ligge i nærheten av sag bruksvirksomhet. Det gjøres best gjennom en trinnvis utviklingsplan, sa sjef for Fortech (som prosjektet kalles), Jonas Carlsson i Sekab på Nordic Green Business Forum.
– Vi vil trenge rundt 350 000 tonn sagflis og -spon i året, så en lokalisering i nærheten av de mange sagbrukene i Mellom-Sverige kan være aktuelt for det første anlegget, sier Carlsson, som legger til at når først et anlegg er oppe og går og fungerer som det skal, vil Sekab satse på flere slike anlegg i Sverige, Europa og kanskje USA.
– Vi tror investorer vil se lønnsomheten i dette, mener han. Til Sekabs produksjon kan både gran, furu og lauv brukes som råstoff.
TIL KJEMIINDUSTRIEN
Et fullskala anlegg vil produsere 320 000 tonn bioprodukter. Carlsson sier at Sekab først og fremst vil produsere for kjemiindustrien.
– Global kjemiindustri står overfor en omstilling,etterspør stadig mer grønt istedetfor fossilt og ønsker seg mange ulike produkter. Men vi vil fortrinnsvis selge bioetanol, som et bærekraftig produkt for utvikling av grønne kjemikalier. Han viser imidlertid i sin oversikt at et slikt anlegg også vil produsere blant annet lignin, ligninolje og biogas. Sekab sikter seg inn på produsenter av kosmetikk, maling og mat, emballasje, leker og binde midler for asfalt, blant flere. Men har også mål om å levere til prosess industrien og å produsere noe biodrivstoff.
GÅR ETTER PLANEN
Det nye bioraffineriet har en estimert inntjening på rundt 220 millioner euro årlig. Estimatet er ikke endret med høyere energi- og drivstoffpriser siste tiden, men så retter også Fortech seg primært mot kjemimarkedet.
– En meget hyggelig lønnsomhet, mener Carlsson som også forteller at anlegget vil skape omtrent 80 arbeids plasser direkte og rundt 300 indirekte.
På spørsmål om Sekab har fått investorer og sikret finansiering av anlegget svarer Carlsson at prosjektet går i henhold til tidsplanen og at det pågår dialog med investorer med fokus på ESG (Environmental, Social and Governance) og interesse for grønn teknologi.
Han mener denne interessen er stor.
– Biodrivstoff blir stadig mer interessant når fossilt skal fases ut og prisforskjellen vil antakelig også bli mindre med tiden, selv om ikke det har skjedd ennå, sier Carlsson.
– Vi har teknikken og ideene og mange biter faller nå på plass etter 15 år med utvikling på piloten vår i Örnsköldsvik. Nå søker vi samarbeid med de som eier råvarene og har kapital som de vil investere i langsiktige forretninger, runder Carlsson av og appellerer til forsamlingen.
