«Møkkalassene» heter klynga med skvalpeskjær som stikker opp av sjøen i Oslofjorden sør for Fredrikstad. Inne på fastlandet står jordene frodige. Navnet brukes på mange liknende skjær langs norskekysten, har jeg lagt merke til. I sommer fikk jeg forklaringa. De likner på møkkhaugene bøndene kjørte ut på jordene før i tiden – svarte hauger og lass bortetter jordet, klare til å skyfles ut for hånd – en møkkajobb, bokstavelig talt.
Dette forteller noe om hvor nært landbruk og fiske har vært knyttet gjennom tidene. Vi slekter på «fiskebøndene» med sin lille åkerlapp og skogholt som supplerte husholdningen med havets grøde. En liten robåt og et snøre eller garn var kanskje alt som skulle til.
Den blågrønne bioøkonomien ligger i tradisjonene og kulturen vår. Det handler om å utnytte kombinasjonen av våre naturgitte råvarer fra jorda, skogen og en av verdens lengste (og fineste) kystlinjer. Det har nordmenn gjort i all tid og det er et naturgitt fortrinn som kanskje har kommet litt bort i oljetåka. Det er det tid for å endre på, når krisene nå synes å vise vei inn i en ny tidsalder…
Mange samfunnsanalytikere og eksperter tar til orde for å benytte koronakrisen til å dreie verden i en annen og mer bærekraftig retning. Krisen er så inngripende at verden uansett endres. I skyggene kan enten kriseprofitører og maktsugne benytte anledningen til å øke forskjellene og tyne jorda ytterligere. (I Brasil uttalte miljøminister Ricardo Salles at mens verdens blikk var rettet mot på Covid-19, burde landet benytte anledningen til å lette på miljørestriksjonene i Amazonas, i følge CNN. مواقع قمار ) Alternativt kan våre ledere gripe anledningen og bruke omveltningene til å styre verden inn i et godt nytt spor.
Norge bør bruke omveltningene til å satse på det blågrønne bioøkonomitoget. Det er en fremtidsrettet løsning som møter krisene, tilpasset både klima og smittevern. Spredte ressurser sikrer smittevennlig spredt bosetting. لعبة قمار للايفون Og altså skreddersydd for våre naturforhold. Derfor er vi enige med Innovasjon Norges Håkon Haugli som vil bruke oljenæringens suksessoppskrift til å ta lederplassen i den blå-grønne bioøkonomiutviklingen, (side ??).
En slik satsing kan gi vår næring nye muligheter. For mens norsk skognæring dessverre etterhvert har sakket akterut for skoglandene Sverige og Finland i utviklingen av skog- og treindustrien, har vi i Norge helt andre forutsetninger for å «vinne kappløpet» om ledertrøya på blågrønn bioøkonomi. Her kan vi virkelig utnytte fortrinnene i å kombinere blått hav- og kystbruk og grønn bionæring til lands, der skogen utgjør den største biomassen. قمار على النت
Det krever imidlertid tilrettelegging og skikkelig satsing. For eksempel har vi gode fagmiljøer, men strukturer, klynger og møteplasser for tettere samarbeid, må videreutvikles. Og kapital må reises. Det fins mye penger i Norge, både statlig, men også privat, som synes vanskelige å få aktivisert, til tross for gjentatte skatteletter. Nå må det gjøres mer lønnsomt å investere i industri og produksjon, ikke bare eiendom. Og i grønn industri, ikke bare olje. (Krisepakken før sommeren ga over 100 milliarder til oljenæringen, mens grønn satsing fikk 3,6 milliarder – over tre år.)
Næringene er klare, noen gode tiltak er allerede godt i gang, – og Innovasjon Norge er med på laget. Men noen flaskehalser må altså fortsatt fjernes for å få et virkelig løft for våre moderne «fiskerbønder». Denne sjansen må vi ikke la gå fra oss.
