Styreleder Olav Veum kunne fornøyd konstatere at 68 av 69 delegater hadde klart å linke seg opp da det første årsmøtet på Teams ble gjennomført 11. mai. Det hele ble gjennomført på 1 time og 47 minutter, men de som hadde noe på hjertet kom til orde.
I sin redegjørelse konstaterte Veum at møtet var historisk på mer enn en måte, det var nemlig det første ordinære årsmøtet etter fusjonen med Vestskog. Her ble for øvrig både prosessen og resultatet lovprist, også av de vestlendingene som tok ordet.
Men både Veum og direktør Anders Øynes måtte selvsagt snakke om årsaken til at alle satt på «hver sin tue» under årsmøtet, og virkningene av denne krisen. – Vi holder så mange hjul som vi kan i gang, nå er det bare 4 av de 45 driftslagene vi har avtale med som står. Men vi kan ikke ta sjansen på å avvirke tømmer som vi ikke har avsetning på, og vi budsjetterer nå med en nedgang i annet kvartal på 20 % i forhold til i fjor, sa Øynes.
Et par delegater fra Vestlandet – blant dem taubaneentreprenøren Torbjørn Frivik – ville vite hvorfor de samme entreprenørene som måtte stå i fjor vår også måtte ta støyten i år. Det forklarte Øynes med at sagbruket Ilim i Tyskland kuttet leveransene fra Norge på samme måten, i fjor på grunn av barkbillene, i år på grunn av koronaviruset, og det rammer den samme geografien.
Andelslagets salg av Moelven-aksjer ble ikke nevnt under redegjørelsene, men Svein Eggen fra Eidanger stilte spørsmål om dette. Han fikk til svar at noe måtte gjøres med den innelåste posisjonen andelslaget hadde hatt, og at styret var klar over at det kunne slå begge veier. Nå har man eliminert risikoen ved å eie industri og fått drøye 150 millioner kroner inn på konto.
Men AT Skog fikk da gleden av å bokføre ca 7 millioner i aksjeutbytte fra Moelven i 2019, noe som bidro til å bringe andelslagets resultat opp i 32 millioner kroner. Her skal 15 millioner etter hvert deles ut til de medlemmene som solgte tømmer i 2019.
Valgprosessen ble gjennomført på en forenklet måte, delegatene skulle ta stilling til valgkomitéens innstilling samlet. Det skjedde nesten ved såkalt «digital akklamasjon» (ingen ber om ordet), men Alfred Skaar Kylland klarte omsider å bryte gjennom eteren og fortelle at han ikke hadde tillit til det sittende styret og derfor ville stemme blankt.
Bortsett fra dette forløp det hele smertefritt, men Olav Veum så fram til å møte de tillitsvalgte ansikt til ansikt, forhåpentligvis allerede på det han omtalte som et «heidundrandes høstmøte».
Les mer i Norsk Skogbruks papirutgave nr 5-2020
