Nylig gikk en ren skogeiendom i Eidsberg i Østfold for 3,65 millioner kroner. Taksten var på 2,3. Dette er vanlig etter at priskontrollen forsvant, forteller eiendomsmegleren Kim André Johansen.
Han har solgt en del rene skogeiendommer etter priskontrollen ble tatt bort. – Mange satt på gjerdet og ventet, så etter priskontrollen ble tatt bort kom flere til oss for å få solgt. Disse eiendommene går godt over takst og det tilsvarende eiendommer gikk for før, men markedet har ikke stabilisert seg helt ennå, mener Johansen.
PRISSETTING
Johansen jobber for Kjetil Koppang landbruks- og næringsmegling. Han opplever at det foreløpig er noe ferskt hvordan skogeiendommer skal prissettes. – Den tradisjonelle pristaksten med avkastningsverdier på tømmeret osv holder ikke. Markedsprisen synes større. Etterspørselen er god, og tilbudet relativt lavt. Det virker som folk oppfatter skogkjøp som en engangsmulighet til å øke gårdsarealet, for det er ofte ere fra nabogårdene som byr. Slik tenkes det nok langsiktig; arealet legges til gården og vil komme senere generasjoner til gode, selv om man ikke får regnet investeringen tilbake på krona akkurat i dag, forklarer Johansen.
TILLEGGSAREAL
For Johansen opplever i stor grad lokale interessenter – særlig på de mindre skogeiendommene. – Skog på 1000-1500 dekar egner seg best som tilleggsareal, mens en eiendom på 8000-10000 dekar tre er andre interessenter. Kanskje med en del fjellareal. Da får vi folk som tenker jaktterreng, og gjerne utenbygds fra, bekrefter Johansen. De mest populære objektene er uten boliger og boplikt. Han opplever imidlertid at kjøperne synes interesserte i å drive eiendommen og at aktiviteten har en tendens til å øke etter et salg. I Eidsberg hadde Johansen 60 navn på blokka etter 14 dagers annonsering. Men det var tre budgivere som var med til slutt. – Det var tre lokale kjøpere. Jeg fikk tidlig bud 300.000 over prisantydning, og til slutt gikk den for 3,65 million kroner. Det er typisk for denne størrelsen. Her var det en forutsetning at skogen måtte legges til en gård. Slik var det lagt i kortene fra kommunen at den skulle gå til en tilstøtende gård. Men slike betingelser kan variere fra eiendom til eiendom, forklarer Johansen.
Denne eiendommen hadde en del fuktig terreng, hogstklar kubikkmasse var anslått til 8500 m3 på 1228 dekar, der nesten 900 dekar er produktiv skog. Det var ikke regulert noe areal til hyttetomter, noe som ikke er uvanlig og kan gi merverdi ved salg.
– Men det er ikke gull alt som glimrer. Også her gjelder de tre B ́ene. Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, smiler eiendomsmegleren.
IKKE STABILISERT SEG ENNÅ
Johansen begynner å se en rød tråd i skogeiendomssomsetningen. At det er en attraktiv vare, og at de ofte går 50% over takst, at de små eiendommene går lokalt, mens de store trekker til seg andre kjøpere. – Men alle eiendommer lever sitt eget liv, med ulike hogstklasser, stående volum, jaktmuligheter og aktuelle hyttetomter. Så det varierer veldig, påpeker Johansen. Han syns markedet ser ut til å finne en form, men tror ikke det vil stabilere seg helt før om et år eller to. – Eiendommene som selges nå legger lista for de neste, slik virker markedskreftene, avslutter han sin lille analyse.
