I tillegg til gode konjunkturer i sagbruksnæringen og dertil gode sagtømmerpriser gir de etterlengtede økte massevirkeprisene norske skogeiere enda et stimuli for økt hogst. Money talks. Sluttavvirkning er selvsagt enda mer fristende når massevirket bærer litt mer av økonomien.
En annen god e ekt av høye massevirkepriser er at tynningsdriftene blir mer lønnsomme. Sammen med de gode politiske tiltakene for gjødsling kan skogeierne nå legge til rette for god og stabil tømmertilgang av god kvalitet også inn i nærmeste fremtid. Det er et strålende springbrett for overgangen til bioøkonomi og «det vi skal leve av etter oljen».
Viktig blir det da at det faktisk kan avvirkes om 10-20 år. Og at ikke EUs nye regelverk klarer å stikke kjepper i hogstmaskinhjulene. EUs miljømål og dertil skogregelverk bearbeides i disse dager og norske myndigheter må ta dette alvorlig og gjøre alt de kan for å sørge for en avtale som er tilpasset våre skoger. Slik finnene har klart det. Hvis ikke vil vi komme til å straffes hardt i utslippsregnskapet for høyere hogstuttak. Meningen i EU er å motvirke avskoging, men for Norge er dette ikke et utbredt problem. Det ville være et paradoks om vi får regler som begrenser avvirkningen, nå som næringen endelig er ute av en frustrerende bølgedal, alle piler peker i riktig retning og legger grunnlaget for den økte avvirkning som lenge har vært ønsket. Ikke minst i en tid da vi endelig ser en politisk positiv trend for bioøkonomien og konturene av en «trealder» i kjølvannet av nedgangen i oljemarkedet.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen snakket varmt om skognæringen til de svært mange skogeierne som hadde møtt på Vikens arrangement Tømmer og marked. Han bedyret at han ville jobbe for rammevilkårene så vi får utnyttet potensiale vi har og at vi er en fremtidsnæring. Da bør han starte med en tur til Brussel og bruke sine talegaver for å sikre råstoffpotensialet for fremtiden. Hvis ikke kan det være vi får en høyere verneprosent enn selv Ola Elvestuen hadde tenkt…
