Markedet for bartrevirke globalt står foran en periode med betydelige endringer. Etter flere år med svak etterspørsel og høy volatilitet peker utsiktene for perioden 2025–2030 mot en gradvis bedring, drevet av økonomisk oppsving i Europa og Kina, begrenset råvaretilgang i Nord-Amerika og nye handelsstrømmer som følge av tollsatser og politiske endringer.
Tekst: Glen O’Kelly, O’Kelly Acumen (Stockholm, Sverige)
og Håkan Ekström, Global Wood Trends (Seattle, USA)
Det går fram av rapporten Softwood Lumber – Tariffs, Turbulence, and New Trade Flows.
Langsom vekst – store endringer
Bartrevirke er en global industri med en verdi på rundt 80 milliarder US dollar. Siden 2000 har den vokst beskjedent – kun 1,8 prosent årlig i nominelle tall. Bak dette skjuler det seg imidlertid store strukturelle skifter i etterspørsel og handel. Forbruket har forskjøvet seg mot Asia, mens Nord-Amerika og Europa fortsatt utgjør ryggraden i verdens forsyning. I modne markeder dominerer byggsektoren, mens møbel og emballasje driver veksten i framvoksende økonomier. Forbruket per innbygger har stabilisert seg på 0,2–0,4 m³ i modne markeder, men ligger fortsatt under 0,1 m³ i utviklingsland – særlig i Sørøst-Asia og MENA-regionen (Midt-Østen og Nord-Afrika) – noe som gir rom for vekst. Regional politikk, tollsatser og begrenset råstofftilgang vil styre etterspørselen.
USA – strammere tilgang og høyere priser
USA står for 27 prosent av verdens etterspørsel etter bartrevirke, men produserer kun 20 prosent selv. Etter en nedgang i 2022 ventes forbruket å ta seg opp mot slutten av tiåret, drevet av økt boligbygging. Nye importtollsatser fra oktober 2025 vil imidlertid redusere tilgangen og løfte trelastprisene i det amerikanske markedet. Sagbrukskapasiteten i sørstatene fortsetter å øke, men veksten begrenses av mangel på arbeidskraft og høye tømmerkostnader i andre regioner. Basert på dagens annonserte prosjekter ser det ut til at utbyggingstakten i sørstatene vil avta i perioden 2025–2027. Rapporten peker på at import fra Europa vil spille en økende rolle mot slutten av femårsperioden.
Canada og Europa – må tilpasse seg begrensningene
Den canadiske sagbrukssektoren er inne i en strukturell nedgang. Høyere amerikanske tollsatser– fra 14 til 45 prosent for de fleste produsenter – og knapphet på tømmer i British Columbia vil føre til flere nedleggelser av sagbruk og investeringer vil flytte til USA.
Å utvide markedet for eksport til Asia og Europa er et lengre lerret å bleke som blant annet begrenses av lange avstander og ulike standarder. Produksjonen ventes å falle ytterligere. Men for sagbruk i British Colombia som nå lider under konkurranseulempene i det amerikanske markedet, kan nye insentivordninger fra myndighetene åpne for mer innenlands salg og mer foredling.
Europa, som står for en tredel av verdens forsyning, er på vei mot moderat vekst parallelt med økt byggeaktivitet. Samtidig er produksjonen i Nord- og Mellom-Europa nær å nå taket rent bærekraftsmessig, samtidig som barkbillehogstene i Mellom-Europa er på retur. Eventuell vekst må i stor grad komme fra Øst-Europa og Baltikum.
Kina og nye markeder – gradvis oppgang
Kinas forbruk av bartrevirke har falt med 34 prosent siden 2017, men ventes å ta seg opp etter 2027 i takt med stabilisering i eiendomsmarkedet. Russland vil fortsatt være hovedleverandør, supplert med en marginal økning i import fra Canada. Etterspørselen i MENA og mellominntektsland i Asia – som Vietnam og India – vil også øke. Begrensningen i lokale ressurser gjør at disse markedene vil være sterkt importavhengige.
En mer fragmentert verdenshandel
Etterspørselen etter bartrevirke globalt ventes å vokse med 1,2 prosent årlig fram til 2030, til rundt 335 millioner m³. Sytti prosent av denne veksten vil komme fra USA, Europa og Kina. For å dekke etterspørselen kreves om lag 22 millioner m³ ny produksjonskapasitet – hovedsakelig fra USAs sørstater, Øst-Europa og Russlands fjerne østen. Ifølge rapporten vil de neste ti årene preges mer av omfordeling enn sterk vekst. Tollsatser, handelshindre og skogpolitikk vil endre etablerte forsyningslinjer. Vinnerne blir aktørene som raskest klarer å tilpasse seg den nye geografien for trelast.
(Oversatt av Norsk Skogbruk med bruk av ChatGPT)
