Gjødsling som klimatiltak stilles i tvil

Skoggjødsling med nitrogen har lenge vært omtalt som et mulig klimatiltak for økt karbonbinding. En ny svensk studie fra SLU og Uppsala universitet viser imidlertid at effekten på lang sikt er usikker – og i verste fall kan tiltaket ha en negativ miljøpåvirkning.

For å undersøke de langsiktige konse­kvensene sammenlignet forskerne hogstflater hvor skogen tidligere hadde vært gjødslet med nitrogen, med flater der skogen ikke hadde vært gjødslet. Det ble målt nitrogeninnhold og karboninnhold i jorda, frigitt mengde CO₂, trærnes tilvekst og sammen­setningen av planter og sopper.
I det øverste jordlaget på nylig av­virkede og gjødslede flater ble det funnet i gjennomsnitt sju tonn mer karbon og 210 kilo mer nitrogen per hektar sammenlignet med ugjødslede flater – henholdsvis 30 og 32 prosent høyere nivåer. Men denne effekten viste seg å være kortvarig.
– Da vi så på flater som ble avvirket for mellom fire og tretten år siden, fant vi ingen forskjeller i karbon- og nitrogeninnhold mellom gjødslede og ugjødslede områder, sier Joachim Strengbom ved SLU. Det betyr at store mengder karbon og nitrogen forsvinner over tid.
Forskerne antar at nitrogenet enten har lekket ut i nærliggende vann­systemer eller trukket dypere ned i jorda. Nitrogenoverskudd kan føre til overgjødsling av innsjøer og vass­drag, og forverre lokale miljøpro­blemer. Karbonet er antagelig frigitt til atmosfæren igjen, tror forskerne.
– Hvis mesteparten av karbonet og nitrogenet forsvinner ut av systemet, øker miljøbelastningen og klima­effekten ved skoggjødsling reduseres, sier Margaux Boeraeve, tidligere forsker ved SLU.
Hun understreker behovet for mer kunnskap før man vurderer økt bruk av gjødsling som klimatiltak og at forskningen bidrar til å reise spørsmål om hvorvidt skoggjødsling faktisk er en effektiv og bærekraftig metode for karbonlagring i skog på lang sikt.

Kilde: Skogen

Skroll til toppen