Karbonbinding og -lagring og substitusjonseffekten ses i sammenheng i ny standard.
Klimarapportering har handlet om skogens evne til å binde og lagre karbon. Den positive effekten av å erstatte fossile materialer med tre har vært rapportert separat, ofte i sektoren der produktet brukes.
– Det betyr at klimanytten fra trebaserte løsninger ofte rapporteres i bygge- eller industrisektoren, i stedet for i skogsektoren som leverte råmaterialet. Dette har gjort at skogens fulle klimabidrag har vært usynlig, skriver svenske Holmen i en pressemelding.
Karbonlagring og substitusjon
Selskapet som eier og foredler mye av den svenske skogen, konstaterer at dette endres med ISO 13391 som ble lansert i april. Den nye standarden veier to viktige elementer sammen: Både hvor mye karbondioksid som lagres i skog og treprodukter, og substitusjonseffekten, altså hvor mye utslipp som unngås ved å erstatte mer klimaskadelige materialer. Standarden tar også hensyn til fossile utslipp, for eksempel transport som foregår med fossilt brensel.
– For Holmen, som er en av Sveriges største skogeiere og produsenter av trebaserte produkter, er den nye standarden viktig. Vi har allerede jobbet i tråd med lignende metoder og vil nå kunne rapportere vår klimanytte med enda større presisjon – for eksempel i årsrapporter eller i dialog med investorer og beslutningstakere, sier Isabelle Rydelius, bærekraftansvarlig i Holmen, i pressemeldingen.
Praktisk tilnærming
Skogsindustrierna.se gir også tommel opp, og skriver at ISO-standarden 13391 «gir bedrifter og organisasjoner som bruker skogråvarer en praktisk tilnærming til å beregne og rapportere klimanytten av trebaserte produkter».
Standarden knytter tre og trebaserte produkter til FNs to hovedklimamål: Å redusere klimagassutslipp fra fossilt brensel og industrielle prosesser, og å øke opptak og lagring av karbon i naturlige økosystemer – det vil si binding av karbon, for eksempel i skog eller i treprodukter.
Nyttig med felles metodikk
Målet med slik standardisering er å gjøre det enklere å samarbeide internasjonalt, øke kvaliteten, øke sikkerheten og redusere unødvendige forskjeller mellom land eller bransjer.
– Med en felles metodikk er det nå mulig å vise hvordan skogprodukter bidrar til reduserte utslipp, selv når de brukes i andre næringer som bygg eller energi. Det gir bedre beslutningsgrunnlag for investeringer og produktutvikling, og et tydeligere bilde av hvilke produkter som gir størst klimanytte, skriver Holmen, som konstaterer at standarden gir nye muligheter til å synliggjøre verdien av deres fornybare produkter og rollen de spiller i det grønne skiftet.
ISO, International Organization for Standardization, har medlemmer fra 174 land. 14 land har bidratt i arbeidet med ISO 13391, med Sverige i en særlig aktiv rolle.
Kilder:
