På høy tid med et forpliktende klimamål

I den nylig framlagte klimameldingen sier regjeringen at den vil «arbeide for» å sette et langsiktig klimamål for forvaltet skog. Men den vil ikke sette målet nå, og heller ikke melde det inn som et forpliktende mål for Norge til FN.

Tekst: Arne Rørå, adm.dir. Norskog

Dette er et debattinnlegg og teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til line.venn@norsk-skogbruk.no

Klimameldingen beskriver flere gode klima­tiltak i skog – men gir ingen konkrete signaler om forsterking av disse tiltakene. Hvor vanskelig kan det egentlig være?

Norge skal i henhold til Parisavtalen i år melde inn et oppdatert klimamål til FN – et såkalt Nationally Deter­mined Contribution. Det nye målet skal gjelde for 2035 og skal nedfelles i den norske Klimaloven. Sammen med Klima­meldingen har regjeringen derfor lagt fram en lov­proposi­sjon om endring av klimaloven. Til sammen legger disse to dokumentene rammene for norsk klimapolitikk i flere år framover.

Parisavtalen slår fast at verden må oppnå balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i løpet av andre halvdel av dette århundret. For at balanse­målet skal nås må opptakene av CO2 i skog økes. Landene er forpliktet til å sette sine mål ut ifra høyest mulig ambisjon. Norge er et stort skogland med solid økonomi, og har etter vårt syn et særlig ansvar for å sette mål som stimulerer til mest mulig økte opptak og reduserte utslipp i skog- og areal­bruks­sektoren.

«Norskog foreslår at Stortinget skjærer gjennom og vedtar et separat tilleggsmål for addisjonelle CO2-opptak i skog i 2100 som meldes til FN.»

Jo friskere og sunnere skogen er, og jo mer den vokser, desto mer CO2 tar den opp. Derfor vil alle tiltak som øker skogarealet eller fremmer tilveksten i skogen, også være positive for klimaet. Dette kan være skogplanting, ungskog­pleie eller arbeid som forebygger skogskader. Hvordan tre­virket fra skogen brukes, påvirker også den samlede klima­effekten. Når det brukes til langlevde treprodukter – og aller helst gjenbrukes, vil karbonet holdes lagret i lang tid. Gjen­bruk gir også mindre press på skogressursen. Bygninger og andre produkter av tre er et svært stabilt karbonlager. Tiltak som øker dette karbonlageret gir derfor en positiv klima­effekt. Om man steller ungskogen riktig, kan andelen av tømmeret som kan brukes til slike langlevde treprodukter økes betydelig.

CO2-opptak i skog som kommer som resultat av ny poli­tikk og virkemidler kan regnes som såkalte «addisjonelle opptak». Rapporten Klimakur 2030 identifiserte en rekke slike tiltak og den forrige klimameldingen pekte ut en del av disse som særlig aktuelle. Tiltakene i meldingen hadde et samlet årlig opptakspotensiale på mellom seks og en halv og åtte millioner tonn CO2 mot år 2100. Til sammenligning var de totale utslippene fra veitrafikk rundt åtte millioner tonn i 2023.

Norges klimamål må gi klarere styringssignaler enn i dag for klimatiltak i skog. Skogen vokser sakte, og med 2035 som målhorisont har skogtiltak liten effekt. Så kort målhori­sont gir derfor ingen reelle insitamenter til aktive klimatiltak i forvaltet skog. Til tross for at regjeringen selv erkjenner dette i meldingen, settes det ikke et eget langsiktig mål for skog. Regjeringen vil isteden «arbeide for» å sette et slikt mål.

Regjeringen peker på usikkerhet og store naturlige variasjoner i skogopptaket, og sier den vil oppdatere kunn­skapsgrunnlaget for tiltak i sektoren. Det er bra og viktig for at vi skal kunne rapportere på effekten av tiltakene og frem­gangen mot målet, men to streker under svaret her er ikke avgjørende for å sette et mål.

Norskog har derfor foreslått at Stortinget skjærer gjennom og vedtar et separat tilleggsmål for addisjonelle CO2-opptak i skog i 2100 som meldes til FN. Tiltakene som ble trukket fram i forrige klimamelding hadde en samlet beregnet effekt på mellom seks og en halv og åtte millioner tonn CO2 i år 2100. Dette var uten planting av skog på nye arealer. Ifølge meldingen kan skogreising bidra med et mer­opptak på mer enn to millioner tonn CO2 årlig i 2100. Norskog foreslår at Norge melder inn et mål for addisjonelle, årlige opptak i skog i 2100 på 10 millioner tonn CO2 sammenlignet med dagens nivå.

Norskog mener videre at Norge bør avstå fra å for­lenge samarbeidet med EU om klimaregelverket for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) i perioden 2025–2030. Regelverket vil forplikte Norge til tallfestede, økte netto­opptak i skog med målhorisont i 2030. Stor usikkerhet og hyppige metodeendringer gjør det uforsvarlig å forplikte Norge med så kort tidshorisont. Det er et paradoks at regjer­ingen ikke vil melde inn et separat mål for sektoren til FN grunnet usikkerhet, men likevel forplikte Norge til et kvantifisert CO2-opptak ovenfor EU på mye kortere tid.

Kort målhorisont gjør aktive tiltak i forvaltet skog lite aktuelle. Fordi hogst regnes som et umiddelbart utslipp, er det først og fremst tiltak som begrenser hogst som gir effekt mot 2030-forpliktelsen. Å utsette eller avstå fra hogst gjør at det tar lengre tid før man får opp ny skog og denne kommer i sin beste vekstfase. Positivt på kort sikt, men kontraproduktivt på lengre sikt!

Norge kom svært dårlig ut i regelverkets første periode (2020–2025), blant annet på grunn av endringer i bereg­ningene som ga store og uforutsette utslag. Norge bør være varsomme med å ta tilsvarende risiko i en ny periode. Fore­løpige beregninger viser at Norge kommer bedre ut i andre periode, men at det er stor usikkerhet. Selv et anslått gap på 1,4 millioner tonn er krevende når aktive tiltak i skog har liten effekt før 2030.

Stadig flere EU-land varsler at de ikke vil nå for­pliktelsen innenfor målhorisonten. Den svenske «miljømåls­beredningen» har utredet tiltak, men ikke funnet løsninger som til sammen gjør at Sverige kan nå LULUCF-forplikt­elsen mot 2030. Utredningen foreslår tilskudd til skogeiere for å utsette hogst og gjødsling av store skogarealer, til en samlet kostnad på rundt tre milliarder SEK. Selv om Norge sannsynligvis får en mindre forpliktelse, er det hovedsakelig denne typen tiltak som vil være aktuelle med så kort tidshorisont.

LULUCF-regelverket er ikke en del av EØS-avtalen. Norskog mener derfor vi både kan og bør avstå fra å følge regelverket videre.

Et langsiktig nasjonalt mål til FN om økt opptak i skog mot 2100 vil i større grad gi insitamenter til aktive forvaltningstiltak rettet mot økt vekst, ressursoppbygging og CO2-opptak. Dette kompenserer til en viss grad for at LULUCF-regelverket ikke stimulerer til slike tiltak.