Ombruk av byggevarer også i Innlandet

Ombrukssentraler for byggevarer finnes flere steder i landet. Nå kan også Innlandet få sin.

Sirkula, det interkommunale renova­sjonsselskapet i Hamar-området, og Østlandet Gjenvinning AS, en avfalls- og gjenvinningsaktør som håndterer næringsavfall i samme område, deltar i et prosjekt som har som mål «å eta­blere en fysisk og digital regional platt­form for ombruk av byggevarer, med en kritisk masse av både varer og brukere».
På en fagdag arrangert av Norwegian Wood Cluster over temaet «Ombruk i praksis» på Hamar nylig, presenterte Ingrid Staveland Reppe fra Sirkula og Jon Inge Kjørum fra Østlandet Gjen­vinning planene. Og presentasjonen var kanskje like mye et frieri, for å få med flere samarbeidspartnere og ikke minst investorer. For Kjørum fortalte at mange har sagt seg interessert i å være med å både levere og kjøpe brukte byggevarer.
– Men det har vært litt vanskelig å få på plass noen som er villige til å investere på eiersida. Og vi må eta­blere et AS og ansette noen med fag­kompe­tanse for å komme i gang. Det er her vi trenger støtte og hjelp nå, sa han.

Fysiske lokaler, digital plattform
Han kunne opplyse at prosjektet allerede har et fysisk utsalgssted sen­tralt plassert i Innlandet med gode logistikkmuligheter. De er også godt i gang med en digital plattform for kjøp og salg.
– Vi har hatt en student som har jobbet med dette, men det er kom­plekst, og vi er ikke i mål med den ennå, fortalte han.
Han la til at den digitale platt­formen er essensiell fordi en ombrukssentral ikke skal drive med lagervirksomhet.
– Poenget er så å si å selge varen før den er tatt ned. Den digitale løs­ningen skal tilgjengeliggjøre bygge­varene, enten for senere prosjekter, eller i samme prosjekt på et annet sted. For det å drive lagervirksomhet koster fryktelig mye penger. Og når varer har stått på et lager i to-tre år, så kan man like gjerne anse det som avfall. Og det er jo det vi skal unngå, sa han.

Ombrukbart skal kartlegges
I juli 2022 ble det innført et krav i TEK (Byggteknisk forskrift) om at man ved de fleste rehabiliterings- og rivepro­sjekter over 100 kvadratmeter, eller der riveavfallet overstiger 10 tonn, må gjennomføre en ombrukskartlegging. Kravet gjaldt for eksisterende bolig­blokker og yrkesbygg, og ble gjeldende fra 1. juli 2023. Det foreligger derfor allerede en del oversikter over dører, vinduer, veggelementer, doer, vasker og annet fra bygg som skal rives eller rehabiliteres. Men for å komme videre med ombruk, må det finnes et nokså sømløst system for det.
Reppe viste til forprosjektet som var utført og hvor det kom fram at for byggentreprenører som skal kvitte seg med varer fra et prosjekt, er det viktig det ikke tar mer tid å sende det til ombruk enn å levere det som avfall. Det er også et poeng at det ikke skal være dyrere. Og for de som skal ta om­bruksvarer i bruk er det viktig å få rett byggevare til rett tid, slik at pro­sjektet ikke blir forsinket. I tillegg er det viktig at det finnes en kvalitets­dokumentasjon på varene.
Hun nevnte også klimaregnskap som viktig for de som er byggherrer eller entreprenører, og til dette kan den digitale plattformen gi nyttig input. Her vil klimagassbesparelsene ved ombruk kunne bli dokumentert.

Bredt samarbeid
Kjørum var opptatt av å understreke at denne sentralen skal omfavne alle innen byggebransjen; entreprenører, eiendomsbesittere, byggevarehus, kommuner – alle som driver med en eller annen form for byggenæring. Han så for seg at det ville være uheldig om det dukker opp flere konkurrer­ende sentraler i samme område, og mente at her må alle samarbeide.
– Vi tror det må være alle for at vi skal få det til. Vårt mål på både kort og lang sikt er å tenke på miljøet, det er å øke ombruk. Det må vi, skal vi nå målet. Det dreier seg ikke om enkeltselskaper, det dreier seg ikke om én og én, det dreier seg om alle. Dette må tjene penger, og det betyr at vi må få nok varer inn og ikke minst må vi få nok varer ut, sa han.
Han avsluttet med å vise til alle krav­ene som kommer på dette feltet nå.
– Vi tror og mener at ombruk er kommet for å bli. Kravene vi har sett og de vi ser komme, de kommer ikke til å forsvinne. Dette kommer bare til å bli enda strengere fremover, og heldigvis for det. For det dreier seg jo faktisk om miljøet. Det dreier seg til syvende og sist om hvor mye ressurser vi i vår generasjon skal kunne bruke, versus hva som skal være tilgjengelig for kommende generasjoner, avsluttet han.

Sirkularitet i klyngesamarbeidet

Mari Blokhus Nordtun, prosjektleder og kommunikasjons­rådgiver i NWC, forteller at sirkularitet og bærekraft er temaer som blir vektlagt i klyngesamarbeidet.

– Det kommer jo stadig nye krav fra myndighetene, og vår rolle blir da å gi klyngemedlemmene oversikt over disse og diskutere hvordan man kan tilpasse seg dem. Blant annet blir det krav om demonterbarhet for bygge­varer. Noen av våre medlemmer er langt framme der, mens for andre er dette helt nytt, og i et slikt klynge­samarbeid kan vi lære av hverandre, sier hun.
En annen utfordring er krav til bære­kraftstrategi og bærekraft­rapportering, nye rutiner som det krever mye arbeid å sette seg inn i og gjennomføre. Her mener også Nordtun at klyngen kan bidra med kurs og erfaringsdeling.
– Noe av klyngens formål er å ta tak i slike ting som kommer og gi med­lemmene mulighet til å være litt i for­kant både når det gjelder regelverk og tekniske og praktiske løsninger, sier Nordtun.
Det var prosjektet «Klimavennlige bygg Innlandet» som sto bak fag­samlingen «Ombruk i praksis» på Hamar nylig, der planene om en om­brukssentral i Innlandet ble presentert. Prosjektet drives av NWC i sam­arbeid med Norconsult og Civitas, og er finansiert av Innlandet fylkes­kommune og Innovasjon Norge.

FAKTA: Norwegian Wood Cluster

• Næringsklyngen Norwegian Wood Cluster (NWC) ble stiftet august 2017 og er organisert som samvirkeforetak med kontoradresse på Mjøsbrygga i Brumunddal, Ringsaker.
• NWC eies av Glommen Mjøsen Skog SA, Statskog SF, G3 Gausdal Treindustrier SA, Moelven Industrier ASA, Hunton Fiber AS, Forestia AS, Kontur Arkitekter AS, Begna Bruk SA, NTNU Gjøvik, Alvdal Skurlag AS, Treteknisk, Høgskolen i Innlandet, Tretorget AS, Norsk Massivtre AS, Skogbrukets Kursinstitutt, SpareBank 1 Østlandet, Viken Skog SA, NMBU, NIBIO, Sweco, DNB Bank ASA, Norconsult AS Region Innlandet, Dynea AS, ARE Treindustrier AS, KLP, Østlandet Gjenvinning AS, Vyrk Innovasjon AS, Oslotre AS, Ny Struktur AS, Sintef AS, Eidsiva Bioenergi AS, Bergene Holm AS, Stangeskovene, Innsikt og Landheim
• Driften finansieres av eierne, samt tilskudd fra Innovasjon Norge og Innlandet fylkeskommune.
• NWC har opprettet faggruppene Bærekraft, Digitalisering og automasjon, Kompetanse, Fremtidens byggeløsninger og Kommunikasjon for å styrke samhandling og prosjektarbeidet på tvers av klyngemedlemmene i NWC.
• Kilde: NWCs nettside

AK