I Haslev kommune, rett sør for København, ligger en av Danmarks største private skogeiendommer, Bregentved Gods. Her drives det aktiv skogskjøtsel, med eik, bøk, ask, platanlønn, rødgran, sitka og douglasgran som viktigste treslag.
Tekst og foto: Helge Hvoslef
Bregentved Skovdistrikt består av rundt 3000 hektar skog, fordelt på 30 teiger over et areal på 30 ganger 12 kilometer. Rundt 75 prosent av arealet er dekket av lauvtreskog. Terrenget er flatt, med stiv leirjord og med grunnvannsspeil som områdevis står i flere måneder bare 30 til 40 centimeter under bakkenivå. Disse til dels utfordrende jordbunnsforhold forklarer den høye lauvtreandelen, der eik alene står for halvparten av den totale lauvskogen. For danske forhold mener Jensen (2000) at en generelt ikke kan påstå at vintereik vokser bedre enn sommereik, spesielt fordi de to treslagene vokser best på ulike jordtyper. Sommereik er bedre tilpasset tung og dårlig drenert leire enn vintereik og de andre edellauvtrærne som bøk, ask og platanlønn. Sommereik tar derfor stadig mer over for de andre treslagene i skogene til Bregentved.
Etablering av eik
Hos Bregentved Skogdistrikt er eikeskogene gjennom 120 år skjøttet etter en intensiv modell, med sterke tynninger i ungdommen og kapping samt fjerning av vanris på, per i dag, 30 000 hovedtrær. All skog er PEFC sertifisert.
Eikebestandene etableres ved hjelp av egenproduserte toårige planter av dels dansk, dels hollandsk opphav. Plantekvalitet måles på stammeretthet, sunnhet, produksjonsevne og med minst mulig genetisk anlegg for å sette vanris. Høydevekst forventes med bedre plantekvalitet å kunne stige med seks prosent, diametertilvekst med åtte prosent og trær med god stammeform med opptil 20 prosent. Dansk opphav av sommereik tolererer tung leirjord med høy grunnvannstand bedre enn det hollandske.
Plantetetthet ved etablering er rundt 5000 per hektar, og det plantes radvis. I tillegg settes det ut rundt 500 agnbøk per hektar som underbestand, spredt mer tilfeldig rundt i bestandet. Agnbøk blir ikke så høy, den hjelper eikas stammeoppdragelse, hindrer vanris og demper oppslag av ugress. Trevirket er uvanlig hardt og sterkt. Agnbøk toppes av og til slik at den arbeider opp i en syv meters høyde i eikebestandet. Ved 30–40 års alder kan agnbøk så seg selv og sikre god undervekst som demper gress og hegg – hegg er ukrutt.
«Jord- og grunnvannsforhold, som bestemmer bestandets utviklingsforløp, legger føring for når og hvor sterkt man går inn med tynning.»
Intensiv skjøtsel
Etter 15 års vekst reguleres eiketrær med svak kvalitet samt kvistrike trær ut. Rundt 3500 trær per hektar står igjen etter reguleringen. Etter 17 års vekst anlegges det tynningsgater i eikebestandene med 18 meters mellomrom. I bestandsalder 20–30 år tynnes det hvert andre år. God stammeform vektlegges hele tiden sterkt. I bestandsalder 30–40 år tynnes det hvert tredje år. Eikas tilvekst topper seg tidlig, årlig tilvekst er høyest i perioden 20–40 år. Stammetallavviklingen fram mot 40 års alder er derfor meget viktig.
Rundt 50 hovedtrær pr hektar med åtte til 18 meters mellomrom fargemerkes ved 40 års alder. Her avskjæres levende og døde greiner under fem centimeters tykkelser opp til syv meters høyde fra rotavskjær. Videre merkes det siste tynningstreet mellom hovedtrærne med en annen farge, og behandles på samme måte som hovedtrærne. Disse 80 trærne per hektar registreres i database og renses for vanris årlig med «Tors Hammer» i august/september på lik linje med hovedtrærne.
Videre utover i bestandets forløp tynnes det etter kroneutviklingen. Jord- og grunnvannsforhold, som bestemmer bestandets utviklingsforløp, legger føring for når og hvor sterkt man går inn med tynning.
Hogstmodenhetsalder er satt til 120 år. Det er risikabelt å la eika stå stort lenger, for etter 140 års bestandsvekst kan råte inntreffe sentralt i stammen. Honningsopp er viktigste skadegjører.
FAKTA: Hvordan se forskjell på sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea)
Vennlig dansk innføring i hvordan se forskjell på sommereik (Quercus robur) og vintereik (Quercus petraea):
«Stilkeg? Men bladene her har jo ikke lang stilk. (En norsk nordmann med klar men forvirret formening om at her har vi vintereik). Næei – du må jo se på nødderne og hvorledes de hænger på treet – ser du ikke den lange stilk? Derav navnet stilkeg, som dere i nord benævner sommereg».
Ulike tynningsregimer
Hogstgradene A – B – C – D: Fra ingen tynningsinngrep (A) til meget sterkt tynningsinngrep (D). Stammetallsutvikling ved ulike hogstgrader:
To eksempler:
I et skjøtselsførsøk som la seg på hogstgrad B sto det igjen 340 trær per hektar etter 85 år. Gjennomsnittlig diameter i brysthøyde var 34 centimeter og per hektar sto det 450 kubikkmeter.
I et skjøtselsforsøk som anvendte hogstgrad D sto det 70 trær igjen per hektar ved 85 års alder. Gjennomsnittlig brysthøydediameter var her 52 centimeter med kubikkmasse 230 kubikkmeter per hektar.
Som vi ser utgjør de harde og vedvarende tynningene et markant veksttap. Det er tynninger som fortsetter fram til sluttavvirkning etter 120 år. Da kan treantallet per hektar være helt nede i 50 trær. Da bør prisene være gode. Det er de hvis dimensjonene på stammen er stor nok, det vil si 60 centimeter midtmålt eller over. Brysthøydediameter ligger da på minst 67 centimeter, avsmalning skal tas i betraktning. Store eikestammer av god kvalitet blir svært godt betalt på egne auksjoner. Høykvalitetstrær framvises også stående i skogen til kjøpere som på denne måten kan delta i apteringsprosessen.
Kilder:
Dansk Skovforenings ekskursjon til Bregentved Skovdistrikt. Mai 2013.
Skrøppa et al. «Genetisk variasjon mellom norske populasjoner av eik. Resultater fra forsøk i Norge og Danmark». NIBIO rapport nr. 69. 2017. Jensen, A.M. 2000.
