En ny bok sammenfatter den siste forskningen om lukkede hogstformer i boreal barskog. Boka er åpent tilgjengelig for alle som er interessert i mer kunnskap om alternativer til flatehogst.
Tekst: Lars Sandved Dalen, NIBIO / Cathrine Glosli, NMBU
I en verden der skogen skal bidra på stadig nye måter – enten det nå er som leveområde for mange arter sopper, insekter, fugler og pattedyr, tømmer til treforedling, eller fotosyntese til karbonfangst, som turområde og jaktterreng – er det stadig tydeligere at det mange steder og av mange grunner trengs nytenkning og gode alternativer til dagens forvaltningspraksis.
– Selv om det nødvendigvis ikke går an å gi et fullstendig bilde av alle aspekter ved lukkede hogstformer, så viser denne boka at det er mulig å bruke eksisterende metodekunnskap til å begynne med lukkede hogstformer i våre nordiske skoger i dag, sier skogforsker og professor ved NMBU, Andreas Brunner, en av forfatterne bak den nye boka.
Skogforskere og eksperter på skogforvaltning i Norge, Sverige og Finland har utforsket emnet lukkede hogstformer, med tanke på blant annet foryngelse, genetiske effekter, tømmerproduksjon, og ikke minst biologisk mangfold.
– Boka er en viktig kilde til kunnskap – både for forskere, forvaltning og skogeiere som ønsker å holde seg oppdatert når det gjelder lukkede hogstformer, sier Brunner.

Tittel: Continuous Cover Forestry in Boreal Nordic Countries.
Forlag: Springer
År: 2025
Sider: 292
Forfattere: Pasi Rautio, Johanna Routa, Saija Huuskonen, Emma Holmström, Jonas Cedergren og Christian Kuehne 2024. (Et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene Natural Resources Institute – LUKE i Finlkand, Sveriges Lantbruksuniversitet – SLU i Sverige og Norsk institutt for bioøkonomi – Nibio i Norge.)
ISBN: 978-3-031-70483-3 eller 978-3-031-70484-0 (eBook)
Digital tilgang: doi.org/10.1007/978-3-031-70484-0
(Boka har en såkalt open access – altså ubegrenset lesetilgang for alle interesserte.)
Stor interesse for lukkede hogstformer
– Det er veldig stor interesse blant skogeierne og skogforvalterne for lukkede hogstformer nå, sier NMBU-professoren.
Sammen med 85 norske, svenske og finske skogforskerkollegaer har Brunner deltatt i arbeidet med å samle dokumentasjon om hvordan alternative hogstformer til flatehogst vil påvirke fremtidens skogbruk.
– Den boreale barskogen i de tre landene har lignende økologiske forhold, og kunnskapen om skogen og de ulike hogstformene kan derfor lett overføres, sier Brunner.
Resultatet foreligger nå i boka utgitt på Springer forlag. Boka er open access, og fritt tilgjengelig for alle interesserte.
«Vi må unngå feilene som ble gjort for over 100 år siden, da skogbruket brukte plukkhogst, og skogen ble hogd alt for sterkt og ukontrollert. Derfor er det så viktig med ny kunnskap om lukkede hogstformer.»
Andreas Brunner
I Sverige og Finland har det i over ti år vært en voksende interesse for lukkede hogstformer, men også i det norske skogbruket har det de siste årene oppstått en gryende interesse for alternativer til flatehogst. Et eksempel er i forbindelse med revisjonen av retningslinjene for skogsertifiseringsordningen PEFC Norge i 2022, da et av målene nettopp var å øke arealet med lukkede hogstformer.
– Mye tyder på at andelen lukkede hogstformer vil øke i tida som kommer. Og som et resultat av dette øker også behovet for kunnskap om lukkede hogstformer, sier Brunner..
Det har imidlertid vært veldig lite praksis med lukkede hogstformer i Norge de siste 75 årene, og dermed også få skogforskningsforsøk. Derfor mangler det både kunnskap og erfaring.
– Vi må unngå feilene som ble gjort for over 100 år siden, da skogbruket brukte plukkhogst, og skogen ble hogd altfor sterkt og ukontrollert. Derfor er det så viktig med ny kunnskap om lukkede hogstformer. Det er også viktig at kunnskapen vi har formidles til brukerne og at den tas i bruk i praksis, understreker Brunner.
Den nye boka om lukkede hogstformer i Norge, Sverige og Finland viser frem nettopp den kunnskapen.
– Vi har dessuten grunnleggende kunnskap om hvordan skogen reagerer på ulike typer skogbehandling, noe som hjelper oss med å overføre kunnskap om lukkede hogstformer også fra andre regioner i Europa, sier Brunner.
Han forklarer at klimatilpasningen av den nordlige, boreale skogen skjer samtidig, og at lukkede hogstformer derfor må tilpasses de lokale forholdene. På denne måten kan lukkede hogstformer også benyttes i skogbestand med treslagsblanding og med lyskrevende treslag, slik som for eksempel furu og eik.
– Det er imidlertid viktig å være klar over at vi mangler erfaring på dette området, og at det derfor er stor usikkerhet om fremtidige vekstbetingelser, påpeker Brunner.

Utfordrende å gå fra flatehogst til bledningshogst
Men, det er ikke slik at lukkede hogster er egnet eller tilrådelig alle steder.
− Lukkede hogstformer vil sannsynligvis ikke løse alle problemene som for tiden tilskrives flatehogst i de norske, svenske og finske skoger, sier Christian Kuehne, forsker i skogskjøtsel ved NIBIO på Ås, og en av redaktørene av den nye boka.
Han forklarer at en vellykket, og økonomisk gjennomførbar, implementering av lukkede hogster både krever opplært personell og en permanent infrastruktur av skogsbilveger.
− Det er sannsynlig at lukkede hogster vil fungere bedre enn flatehogst under spesifikke forhold og for visse sett av forvaltningsmål, sier Kuehne.
Et eksempel på dette er hvordan kommunale skogadministrasjoner i Norge, Sverige og Finland allerede har begynt å endre til lukkede hogstformer i skoger nær de store byene, slik som Oslo kommuneskoger gjorde for over 10 år siden.
En utfordring med lukkede hogstformer er selve omstillingen av skogbestand som er etablert og tidligere forvaltet med flatehogst. Omstilling til lukkede hogstformer vil derfor bli et viktig tema for norsk skogforvaltning de neste tiårene.
Ikke minst er omstillingen til såkalt bledningshogst, der trær i alle aldre og størrelser står om hverandre, en langvarig prosess som krever detaljert oppfølging.
− I dag mangler skogeiere, og de som hogger skogen, en form for «Best practice», altså praktiske råd og anbefalinger for nordiske forhold, for å gjøre om jevnaldrende skogbestand, forklarer Kuehne.
Forskningen på omstilling til bledningsskog i Norge ble først satt i gang i 2022.
«I dag mangler skogeiere, og de som hogger skogen, en form for ’Best practice’, altså praktiske råd og anbefalinger for nordiske forhold, for å gjøre om jevnaldrende skogbestand.»
Christian Kuehne
Store utfordringer for fremtidens skogskjøtsel
Det knyttes store forventninger til skogene og skogøkosystemene i våre nordiske skoger. Skogen i Norge, Sverige og Finland forventes å fylle mange forskjellige forvaltningsmål, slik som produksjon av råvarer til treforedlingsindustrien, karbonbinding, vern av biodiversitet og ikke minst tilpasning til klimaendringer. Noen av disse forvaltningsmålene kan være i konflikt med hverandre, og det vil være nødvendig med et bredt spekter av ulike skogskjøtsels-metoder for å møte de motstridende målene.
− Mens lukkede hogstformer sannsynligvis vil få bredere anvendelse både i Norge, Sverige og Finland i de kommende årene, kan dette skje parallelt med flatehogst som dominerende hogstform, sier NIBIO-forskeren.
− Som en følge av dette, og for å sikre en bedre, mer balansert og målrettet levering av varer og økosystemtjenester fra våre nordiske skoger, er det imidlertid nødvendig med mer forskning på effektene av de ulike lukkede hogstformene, avslutter Kuehne.
Fakta: Lukkede hogstformer
En hogstform beskriver en systematisk forvaltning av skogen over mange årtier, med mange forskjellige hogster. Det engelske begrepet «Continuous Cover Forestry» antyder en kontinuitet i skogdekket og klimaet i skogen som forvaltes med disse hogstformene. Definisjonen varierer imidlertid mellom ulike land, og er ofte et resultat av nasjonale og internasjonale politiske kompromisser. På norsk kalles «Continuous Cover Forestry» for lukkede hogstformer. I PEFC-skogstandard er lukket hogst definert som at det står minst 15 trær per dekar igjen etter hogst, eller at åpningen er mindre enn to dekar. Noen eksempler på hogstformer som oppfyller disse kriteriene, og som betegnes som lukkede hogstformer, er bledningshogst, skjermstillingshogst og gruppehogst.
Fakta: Om bokprosjektet
Boka «Continuous Cover Forestry in Boreal Nordic Countries» er resultatet av samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitusjonene Natural Resources Institute – LUKE i Finlkand, Sveriges Lantbruksuniversitet – SLU i Sverige og Norsk institutt for bioøkonomi – Nibio i Norge fra januar 2023. Fremover vil samme nettverket benyttes for å samarbeide om viktige forskningsspørsmål knyttet til lukkede hogstformer i Norden. Det er allerede identifisert en rekke utfordringer og forskningsområder og lagt planer for konkret samarbeid. Blant annet skal professor Andreas Brunner ved NMBU i deler av 2025 og 2026 samarbeide med svenske kolleger på SLU i Alnarp om skogskjøtsel og skogproduksjon i lukkede hogstformer.
Bidragsytere til bokprosjektet har vært: Christian Kühne, Fride Høistad Schei, Kjersti Holt Hanssen, Aksel Granhus, Heikki Korpunen, Stephan Hoffmann, Arne Steffenrem, Paul McLean, Ari M. Hietala, Nicholas Clarke, Inger Hansen og Unni Lande fra NIBIO og Andreas Brunner, Line Nybakken, Per Kr. Rørstad, Tron Eid samt Kyle Eyvindson ved NMBU.