Er simulatorer fremtiden for opplæring i lukkede hogstmetoder?

For å sikre at lukkede hogster utføres på en økonomisk, økologisk og teknisk forsvarlig måte er det nødvendig med spesialisert opplæring. Avanserte hogstsimulatorer kan være en del av løsningen.

Tekst: Carolin Fischer, avdelingsleder Driftsteknikk og Digitalisering i NIBIO og Stephan Hoffmann, forsker i avdeling Driftsteknikk og Digitalisering i NIBIO

I dagens samfunn er det økende fokus på bærekraft, biologisk mangfold og karbonlagring i skogen. Skogbruket møter stadig flere forventninger fra myndigheter, forbrukere og miljø­organisasjoner. Tradisjonelle flate­hogstmetoder oppfattes av mange som lite skånsomme, og det er derfor nød­vendig å finne andre alternativer som kan bevare økosystemer og samtidig opprettholde økonomisk avkastning. Dette skaper både utfordringer og muligheter for næringen.
Et nytt prosjekt, ledet av NIBIO i samarbeid med Solør VGS, Glommen Mjøsen Skog, Norskog og Skogkurs, tar sikte på å møte disse utfordring­ene ved hjelp av avanserte hogst­maskin­simulatorer. Prosjektet er finansiert av Skogbrukets Rentemidler og Verdiskapingsfondet.

Simulatorer som nøkkel til fremtiden
Tradisjonelt har forskning og opp­læring på hogstmetoder vært begrenset av ressurskrevende og komplekse studier i reelle skogområder. Dette prosjektet introduserer en innovativ løsning ved å bruke hogstmaskin­simulatorer til å etterligne realistiske skogsforhold. NIBIO har utviklet en digital tvilling av et skogbestand for opplæring og utprøving av nye hogst­metoder. I simulatoren kan maskin­førere trenes og evalueres under kontrollerte forhold, noe som gir mulig­het til å analysere og forbedre arbeidsmetoder på en kostnads­effektiv og systematisk måte.
Bruken av simulatorer gir mange for­deler. De reduserer behovet for omfattende feltstudier som ofte er kostbare og tidkrevende. Simulatorer gjør det mulig å gjenskape spesifikke situasjoner, som vanskelige terreng­forhold eller komplekse treslags­sammensetninger, og lar førerne øve på å ta raske og nøyaktige beslut­ninger i trygge omgivelser. Metoden gir også mulighet for gjentagelse av hogsten i den samme skogen med ulike valg, for å se hva det betyr for arbeidsflyt, skader og økonomi.
Hovedmålet med prosjektet er å identifisere, kvantifisere og forbedre maskinførerkompetanse for lukkede hogster.

Prosjektet undersøker blant annet:

• Hvordan produktiviteten til erfarne maskinførere påvirkes av over­gangen fra flatehogst til lukkede hogstmiljøer.
• Læringsprogresjonen hos uerfarne førere som skal trene på både kon­vensjonelle og lukkede hogst­operasjoner.
• Svakheter og forbedringsområder for erfarne maskinførere, som kan tas hensyn til i fremtidige opplær­ingsprogrammer.

Workshop med praktisk tilnærming
Som en del av prosjektet ble det nylig arrangert en workshop på Solør videre­gående skole. Her fikk fem erfarne maskinførere muligheten til å delta i simulatorbaserte øvelser som foku­serte på tre ulike hogstmetoder: flatehogst, variabel tetthetstynning (VDT) og bledningshogst. Øvelsene var designet for å teste ferdigheter innen treseleksjon, unngåelse av be­standskader, og effektiv maskin­bruk.
Deltakerne, sammen med skog­bruksledere fra Norskog og Glommen Mjøsen Skog, fikk også diskutere ut­fordringer knyttet til implementer­ingen av lukkede hogstmetoder, i et interaktivt seminar samt en befaring til et nærliggende VDT-område. Alle data fra workshopen er ikke ferdig analysert, men vi kan allerede si at erfaringene fra simulatorøktene gir verdifull innsikt i hvordan opplærings­metodene kan forbedres.
En viktig lærdom fra workshopen er at deltakerne opplevde at lukkede hogstmetoder er langt mer komplekse enn flatehogst, og krever mer intensiv planlegging og presisjon. Dette viser behovet for tilpassede opplærings­programmer som tar hensyn til kompleksiteten i slike operasjoner.
Mange førere fremhevet behovet for å fokusere på kvalitet, og behov for mer tid for å unngå skader og ta mer hensyn til omgivelsene.

Neste steg
Med oppstarten vel gjennomført, går prosjektet nå inn i en fase hvor resul­tatene fra workshopene skal analyseres og brukes til å forbedre opplærings­tilbudet. I tillegg planlegges det videre workshoper og simulatorstudier som inkluderer både uerfarne og erfarne maskinførere. For de minst erfarne, representert ved elever fra Solør VGS, vil simulatorbaserte treningsøkter over en periode på åtte til tolv måneder gi innsikt i hvordan ferdigheter utvikles gradvis. Samtidig vil en gruppe nylig uteksaminerte maskinførere delta i månedlige simulatorøkter over et år, for å få informasjon for hvor raskt de kan tilpasse seg kravene i lukkede hogst­miljøer. Dette vil gi et solid grunnlag for å utvikle skreddersydde opplæringsprogrammer som styrker norsk skogbruks konkurranseevne og bærekraft.
Prosjektet, som varer frem til 2026, ønsker å bidra med konkrete og verdi­fulle resultater for hele skogbruket. Ved å kombinere teknologi, forskning og praksis, viser det hvordan sam­arbeid kan bidra til en grønnere og mer effektiv fremtid for norsk skogbruk.

Hvorfor dette er viktig
Lukkede hogster representerer en over­­gang til mer bærekraftige skogbruks­metoder som tar hensyn til økologi, friluftsliv og kulturminner. Samtidig krever de en ny type kompetanse hos maskinførere, som ikke bare må mestre avanserte teknikker, men også være i stand til å balansere produktivitet med bærekraft.
Med de rette opplæringsverktøyene, som simulatorer, kan skogbruket gå foran som en ledestjerne i bære­kraftig ressursforvaltning. Resultatene fra undersøkelsen og de praktiske erfar­ingene som samles inn gjennom dette prosjektet, vil legge grunnlaget for en omfattende og målrettet opplæring av maskinførere i lukkede hogstmetoder. Prosjektet forventer at disse tiltakene vil styrke maskinførernes ferdigheter, fremme bærekraftige hogstmetoder og bidra til en mer effektiv tilpasning til fremtidens krav i skogbruket.
Ved Solør VGS utvikles det ny innovativ opplæringsmetodikk for å støtte utdanningen av framtidens arbeidstakere i norsk skogsektor. Ved å kombinere langsiktig forsk­ning, praktiske erfaringer og tekno­logiske løsninger, tar prosjektet viktige skritt mot å utvikle en norsk skogsektor som er mer økonomisk og miljø­messig bærekraftig, og sikrer at skogen forvaltes på en måte som kommer fremtidige generasjoner til gode.