Skogtingsvalget 2025

Skogpolitikk er en tydelig del av partiprogrammene som utarbeides før høstens stortingsvalg. Koblingen mellom skog, klimamål og internasjonale forpliktelser er tydeligere enn før. Hovedinntrykket er også en overgang fra generelle ambisjoner til mer konkrete mål og tiltak.

Mandag 8. september er det stortings­valg, og partiene er i ferd med å slutt­føre arbeidet med programmene for neste periode. Utkastene er publisert på partienes nettsider, og skal vedtas på landsmøter denne våren – for det meste i mars og april.
De ni stortingspartiene har mye på hjertet, programutkastene spenner fra forbilledlige 56 sider fra Høyre, til MDGs ordrike 147 sider. I snitt drøyt 100 sider program per parti.
Norsk Skogbruk har tatt en for laget, og sett gjennom alle programmene med skogspørsmål for øyet. Vi har også sammenliknet med parti­pro­gram­mene for inneværende periode, for å se utviklingstrekk.

Skogdebatt i våre spalter
Denne gjennomgangen er altså et destillat av oppunder 2000 sider med politikerspråk, som ikke alltid er lett å bli klok på. Kan vi ha lest feil, eller misforstått? Klart det. Er det politikere eller partier som føler seg feiltolket, eller at viktige poenger ikke ble med? Vi oppfordrer til å ta debatten i Norsk Skogbruk nå i månedene før valget (send gjerne debattinnlegg til line.venn@norsk-skogbruk.no). Skogen er midt i skjæringspunktet for store samfunnsdiskusjoner og ulike inter­esser. Bruk anledningen til å fortelle våre lesere om deres pri­oriteringer i det vi mener er Skog­tings­valget 2025.

Greit, til saken. Hva er hoved­inn­trykket vårt etter denne gjennom­gangen?

Skogens rolle i klimakampen er tydeligere enn før. Innovasjon og bioøkonomi for grønn verdiskaping er også gjengangere. Miljøvennlige transportalternativer (les: fra vei til bane) vektlegges mer.
Med en tydeligere kobling mellom skog, klimamål og internasjonale for­pliktelser, mener vi også å se en over­gang fra generelle ambisjoner (les: prat) til mer konkrete mål og tiltak.
Ser vi konturene av en mer ambisiøs skog­politikk, på tvers av ideologiske skillelinjer?

To sentrale spørsmål
Klima og kampen om arealene er de to helt sentrale spørsmålene i alt som har med skog å gjøre i disse dager. Det er ingen partier som er uenige i skogens betydning som karbonlager, og hvor viktig den er i klimakampen. Å legge til rette for økt karbonfangst og -lagring gjennom bærekraftig skog­bruk trekkes fram av flere partier.
På den annen side går det an å spørre hva som er alternativet. «Bærekraftig utvikling» ble lansert av Brundtland­kommisjonen i 1987, som felles begrep for innsatsen for å løse de globale miljø- og fattigdomsutfordringene. Det er 38 år siden. Om 38 år er vi i 2063, godt forbi klimamålene i både 2030 og 2050. I 2025 må bærekraft være en selvfølge, ikke et salgs­argument.

Der partienes generelle ambisjoner følges av konkrete tiltak, blir de ideo­logiske skillelinjene mellom partiene også tydeligere. Vi sakser litt fra noen av programutkastene, på forskjellige tema:

Skogbruk og klima
SV vil etablere et separat klimamål for utslippsreduksjoner fra skog- og arealbruk, for å gjøre det mer forut­sigbart hvor store utslipps­reduk­sjoner Norge skal gjennomføre innen 2035. FrP vil at Norge skal bruke EUs regne­måte for skogen, og regne et CO2-opptak på om lag 10 millioner tonn fra skog- og arealsektoren i årene 1990 til 2030.
Frp vil også ha en stor satsing på nyplanting og gjødsling av skog, mens Rødt på sin side vil forby kunst­gjøds­ling av skog.
Senterpartiet foreslår å opprette en kompensasjonsordning etter tysk modell der skogeier betales for å la skogen stå til biologisk hogstmoden alder er oppnådd. Sp vil også øke tilskuddet til planting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak, og gjen­inn­føre tilskuddet for uttak av hogstavfall.
MDG vil ha en overgang til fler­alder­­skogbruk, og dyrke kvalitet frem­for kvantitet. Støtteordninger til skog­eiere som vil drive «mer skånsom og naturvennlig skogsdrift» skal styrkes. MDG vil også gjøre kommersiell skogs­drift i Norge til en aktiv bidrags­yter for å oppfylle forpliktelsene i naturavtalen.

Hogst og vern
Alle partier støtter frivillig vern som hovedstrategi, men med ulikt ambi­sjonsnivå. Vi er etter hvert vant til at potten satt av til frivillig vern årlig settes i spill i forbindelse med stats­budsjettet. Støre-regjeringen har kuttet, og budsjettpartner SV har hatt som fast oppgave å få vernemidlene inn igjen. Hvordan blir det etter høstens valg? Gudene vet.
Venstre vil sikre forutsigbarhet i bevilgningene til frivillig skogvern, verne minst 10 prosent av skog innen 2030, og styrke ordningen med fri­villig vern. Det er det sikkert flere partier som vil, men blant annet Høyre har valgt en mer ullen formulering som legger til rette for videre tau­trekking: «Høyre vil fortsatt satse på og støtte frivillig vern av skog», står det i programmet.
Senterpartiet er opptatt av naboen. «Frivillig skogvern må ikke føre til ulemper for naboeiendommer som ikke er en del av vernet», heter det der. Sannsynligvis med henblikk på skog­hygiene og blant annet naboskogs fare for smitte av barkbilleangrep på selvdød skog som får lov å bli stående i vernet skog.
Rødt vil at Statskog skal verne en større del av skogeiendommene sine. KrF er med på det: «KrF vil ha større vern av skogen gjennom både frivillig vern og vern av offentlig eide skog­arealer», og går rett over i det som er i tidens dilemma: «Vern av skog skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for av­virkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Spesielt urskog må ivaretas som biotop for natur­mangfold.»
Flere partier er eksplisitte på vern av gammel skog. MDG vil verne all gjenværende ur- og naturskog, definert som skog der det ikke har vært flate­hogd etter 1940. Rødt vil verne skog som er eldre enn 150 år mot flate­hogst. Venstre vil forby hogst av gammelskog.
Hvordan hensynet til naturverdier og biologisk mangfold skal balan­seres med behovet for å drive skogen, blir en aktuell diskusjon i neste stor­tings­periode. FrP vil ha så lite regulering som mulig, mens MDG bruker mye plass i programutkastet på nettopp regulering. Blant annet vil de grønne ha generell meldeplikt for hogst inn i skogbruksloven, og gjøre all flate­hogst søknadspliktig.

Eierskap og forvaltning
Spørsmålet om eierskap og forvalt­ning er et område hvor forskjellen på parti­ideologiene kommer tydelig fram.
Arbeiderpartiet vil sikre norsk og lokalt eierskap og kontroll med skogen gjennom konsesjons- og eiendoms­lovgivningen. Statskog løftes fram som verktøyet, og Ap vil overføre forvalt­ningen av skog- og utmarks­eien­dom­mene som ligger i Opplysnings­vesenets fond (OVF) til Statskog. Rødt vil at staten og kommunene skal overta «store privatkapitalistiske skogseien­dommer», og at Statskog aktivt skal kjøpe opp skogseiendommer som kommer på salg.
Høyre er opptatt av strukturen i skognæringen, som «i praksis har stått nesten stille i mer enn femti år». Strukturen med mange og kapital­svake skogeiere har holdt utviklingen av norsk skogindustri tilbake sam­menlignet med våre naboland Finland og Sverige, skriver Høyre, og vil gjen­nom skattepolitikken gjøre det lettere for norske skogeiere å kjøpe, eie og drive skog. Høyre vil ikke ha konse­sjons­krav eller prisreguleringer.
«Eierskapet av jord og skog må være personlig», skriver Senterpartiet.
Arealforvaltning og arealnøytralitet er tema som går igjen i de fleste pro­grammene. Kommunene skal fortsatt forvalte sine arealer, men kampen om arealene spisser seg til. «Vi må være mer restriktive med nedbygging av gode produksjonsområder for tømmer», skriver for eksempel Senterpartiet.

Treindustrien, bioøkonomi og grønne løft
En gjenganger i programutkastene er mer verdiskaping på norsk jord. For­edling av ressursene fra skogen, indu­stri­bygging, forskning og innovasjon, og økt bruk av tre i byggebransjen nevnes hyppig på kryss og tvers.
Verdiskapingen fra norsk skog- og treindustri skal økes, gjennom å øke både avvirkning og andelen tømmer som foredles i Norge, skriver Senter­partiet. Finansieringen av industri­prosesser som utnytter tømmer skal styrkes, og det skal stimuleres til mer bruk av tre i bygg. «Senterpartiet vil få mer trebearbeidende industri i Norge gjennom støtteordninger og å priori­tere forskning, innovasjon og utvikling av foredlede, fornybare produkter», heter det der.
Arbeiderpartiet snakker også om «den grønne bioøkonomien», vil følge opp Grønt Industriløft, og utvikle industriarbeidsplasser over hele landet. Ap har dessuten ambisjon om at Norge skal ha verdens mest bære­kraftige skogbruk.
Rødt vil ha «nye statseide industri­lokomotiver» innen blant annet skog­industrien. Et helt konkret lokomotiv som nevnes er innenfor treforedling, «for å ta igjen det investerings­for­spranget våre naboland har». Rødt vil også vurdere «strategiske statlige oppkjøp i viktige treforedlingsbedrifter som Borregaard og Norske Skog», og at verdikjeden skog og tre blir et strategisk satsingsområde i norsk næringspolitikk.
KrF har tro på økt bruk av forny­bare skogressurser og restprodukter fra skogindustrien, og skriver videre at «omsetningskravet for bærekraftig biodrivstoff bør opprettholdes og styrkes for å sikre en forutsigbar utvikling innen bioindustrien».
Høyre vil øke satsingen på forsk­ning og utvikling innenfor skogbruk og legge til rette for nye forretnings­områder innenfor sirkulærøkonomi og bionæringer, og dessuten bidra til å utvikle mangfoldet i næringer knyttet til skogen, inkludert kommersielle muligheter innen jakt, fiske, reiseliv, energiproduksjon og hyttebygging.
Nei til nye hyttefelt, sier Rødt.

Infrastruktur og transport
Ja eller nei til skogsbilveier? MDG krever reguleringsplan for tillatelse til bygging av nye skogsbilveier, med strenge vurderinger med hensyn til friluftsliv, naturfare og biologisk mangfold. Senterpartiet vil øke støtten til bygging av skogsbilveier.
Ellers er det rørende enighet om å satse på jernbanen. «Vi må satse på kollektivtransport og jernbane, og flytte gods fra vei til sjø og bane», skriver SV, og varianter av den samme formu­ler­ingen finnes i alle programmene.
Høyre vil forbedre offentlig infra­struktur som tømmerterminaler og tømmerkaier for å øke næringens konkurransekraft. FrP vil forbedre infrastrukturen for tømmertransport, og «utjevne kostnadsulempen som utfordrende logistikk gir norsk skog- og trenæring gjennom fortsatt å satse på flere og bedre skogsbilveger». Rødt vil ha mer miljøvennlig tømmer­transport og mener vi må bruke deler av oljefondet på industribygging og klimavennlig infrastruktur som jernbane og havner.

Hva nå?
For lesere som har hengt med helt hit, er premien to kopper med bærekraft og en pakke med valgflesk, som kan hentes på partikontorene en dag det passer.
Partienes landsmøter vedtar de endelige programmene denne våren, og ruster opp retorikken før valget i september. Norsk Skogbruk vil løfte ulike tema innen skogpolitikken gjennom året. Tips oss gjerne!