På Kråkholten i Overhalla testes nå asketrær fra Hindrem og Veøy i et forsøk som kan sikre treslaget mot sykdom og tilpasse det et varmere klima. Ask har gode virkesegenskaper, og prosjektet kan få stor betydning for fremtidens skogbruk.
Tekst og foto: Rannveig Jørstad Kristiansen, Skogselskapet i Trøndelag
Sommeren 2023 ble det etablert et forsøk med ask på Skogselskapets eiendom Kråkholten, en liten kilometer fra planteskolen på Kvatninga. Feltet ligger i le inntil Kvatningfjellet ved elva Namsen. Her er det tidlig vår, og bergveggene lagrer solvarme som gjør klimaet lunt og varmt.
Skogselskapet i Trøndelag tilbyr i dette prosjektet arealer, men også bistand i forbindelse med etablering, oppfølging, og informasjon om arbeidet. I forbindelse med etablering ble det også satt opp et viltgjerde som beskytter trærne mot beiting.
I 2024 har det i to omganger vært registrert bladutvikling, høyde, helsetilstand og skader. Når forsøket om noen år har gitt resultater, vil gjenstående asketrær gå over til å bli en frøplantasje og forhåpentligvis en viktig frøkilde.
Vi har snakket med prosjektleder Mari-Mette Tollefsrud, som til daglig er forsker i NIBIO.
– Vi har etablert et forsøk på Kvatninga med avkom fra askepopulasjonen i Hindrem og Veøy som ligger utenfor Molde. Norge har få hjemlige edellauvtre, og vi må derfor ta vare på de vi har, forteller hun.
«Et varmere klima vil gi bedre vekstbetingelser for edellauvtre over et større areal enn i dag.»
Prosjektleder Mari Mette Tollefsrud
På spørsmål til Tollefsrud om hvorfor NIBIO har etablert et forsøk akkurat her, er svaret:
– Grunnen til at vi har etablert forsøk med ask her, er at vi er opptatt av å utvikle flere frøkilder av edellauvtre som skogbruket på sikt kommer til å trenge. Et varmere klima vil gi bedre vekstbetingelser for edellauvtre over et større areal enn i dag. Det er viktig å starte utviklingen av framtidige frøkilder som kan bidra til skogproduksjon, samt bevare den unike genetiske ressursen av ask man har i Trøndelag og på Møre, sier Tollefsrud, og fortsetter:
– Asketrærne i Trøndelag er de nordligste utpostpopulasjonene i Europa, og fra genetiske analyser vet vi at de skiller seg sterkt ut. Vi har derimot liten kunnskap om vekstegenskapene og motstandsdyktigheten mot askeskuddsjuken til aska fra Hindrem og Veøy. Det får vi kunnskap om gjennom dette forsøket.
NIBIO har ask fra Hindrem stående i forsøk på Ås.
– Der ser vi at de starter veksten seint, sammenlignet med ask fra Østlandet og Vestlandet. Da vil det være risikabelt å bruke ask derfra i Trøndelag, den vil være sterkt utsatt for vårfrost. Det er derfor viktig å kunne utvikle frøkilder for ask basert på lokale genetiske ressurser. Vi har med Veøy i forsøket fordi vi ønsker å teste om disse materialene eventuelt kan brukes i Trøndelag.
– Vil ask bli en viktig art i klimaskiftet vi ser nå, også i Trøndelag?
– Ask er et treslag med høyt produksjonspotensial, og gode virkesegenskaper med frøsetting allerede fra 15-20 års alder. Ask vil kunne være en viktig art å bruke i skogbruket i Trøndelag for ivaretakelse av miljøhensyn og biodiversitet.
Tollefsrud påpeker også at ask på grunn av svært gode virkesegenskaper også vil kunne brukes i en liten skala for nisjeproduksjon.
– Ask er truet av askeskuddsjuken, og dødeligheten er høy. Samtidig er det en arvelig komponent i det å tolerere å leve med sykdommen. Vi har samlet frø fra friske mortrær på Veøy. Fra Hindrem har ikke askeskuddsjuken vært så lenge, så der er det mer usikkert om mortrærne faktisk kommer til å holde seg friske. Uansett vil vi i forsøket kunne identifisere trær som holder seg friske, og disse blir det ekstra viktig å ta vare på. I framtida, når naturlig seleksjon får virke i forsøket, vil det forhåpentligvis stå igjen friske trær som kan bli en frøsankebestand for skogbruket, avslutter Tollefsrud.
