Frank Rørvik (37) er oppvokst med en far som var borte på arbeid omtrent hele tida. Det har ikke forhindret at han selv leder et taubanelag langt hjemmefra.

– Jeg begynte jo å kjøre lassbærer i tiårsalderen, med treklosser under beina for å rekke ned til pedalene, sier han. Men like fullt synes han nå kombinasjonen ukependler og småbarnsfar er krevende. – Jeg har to jenter på ni og tre år og føler absolutt at jeg er for mye borte. Så jeg teller på knappene. Men det er jo dette arbeidet jeg liker best, sier han. Som faren har Frank hatt noen år i oljebransjen, siste stopp der var i Nigeria, noe som ikke ga mersmak. Også anleggsbransjen har han avlagt en visitt. Men nå administrerer han altså et lag på seks litauere som kjører to baner i samme lia i Nesset kommune, like ved Molde. I bunnen sørger en lassbærer med klembanke for å få stammene fram til en gravemaskin med kvisteaggregat. – Dette opplegget er et forsøk på å utnytte kapasiteten på utstyret bedre. Når banene ikke står ved bilvei trenger vi gravemaskin for å opp- arbeide standplass og pusse opp etter oss. Og en hogstmaskin har jo langt større kapasitet enn det som trengs for å holde unna for en bane. Vi må jo hele tiden prøve å utvikle bedre løsninger, sier Frank Rørvik entusiastisk. Hans egen rolle i taubanelaget beskriver han slik: – Målet er jo at dette skal gå av seg selv, slik at jeg er overflødig. Men slik er det jo aldri, det er alltid noe som må tas tak i. – Jeg merker meg at du helst vil gjøre så lite som mulig, repliserer Vidar kjapt. Forholdet mellom far og sønn gir åpenbart rom både for vennskapelig mobbing og reale diskusjo- ner. Men begge er fortsatt klare for å gå inn i hvilken som helst rolle i taubanearbeidet. Og det fortoner seg i grunnen ikke som den enkleste måten å tjene til livets opphold på i dette landet.

Også yngstesønnen Jonas (22), som utdannet seg til industrimekaniker og Vidars kone Grethe Marie er involvert i Rørvik Taubanedrift. – Hun tar seg av regnskap og er eier av Rørvik Taubanedrift AS. Hun har både kjørt kvistemaskin og stroppet tømmer og vet godt hva dette dreier seg om, sier Vidar. Yngstesønnen gir seg nå, til fordel for helikoptersertifikat. Oljeaktiviteten er fortsatt et nærværende alternativ i Rogaland.

Les også om taubanedriften: