I juni 2024 fullførte jeg min bachelor i skogfag og skulle jobbe for Biodivabove prosjektet i Våler over sommeren, før jeg forhåpentligvis skulle fortsette på en master. Dette var spennende da jeg etter tre år med utdannelse følte jeg ikke kunne noen ting, og tanken på å jobbe med erfarne kollegaer var skummelt siden dette var noe de fort ville merke.
Etter en dag med opplæring kom kontrabeskjeden. I stedet for å jobbe i Våler, slik jeg hadde fått beskjed om, skulle jeg jobbe og bo i Hurdal. Med dette forsvant alle mine andre planer for de neste tre ukene, og jeg pakket bagen og etter enda en dag med opplæring i Våler kjørte jeg strake veien til Hurdal.
Men først litt om prosjektet. Biodivabove er et forskningsprosjekt som handler om kartlegging av skogens biomangfold ved bruk av fjernmåling. Det er blitt utført og utføres fortsatt flere parallelle forsøk, og min oppgave var å registrere stående og liggende død ved, som senere skal bli lasertaksert med drone for å kunne trene opp KI, blant annet.
Tilbake til Hurdal. Førsteinntrykket var ikke det beste. De jeg møtte var veldig hyggelige, men når jeg fikk beskjed om «enkle» boforhold hadde jeg ikke sett for meg en madrass på gulvet i et rom uten fungerende taklys. Alt annet av møbler og kjøkkenutstyr var blitt gravd frem fra loftet til UIO, eller funnet gratis på Finn.no. Men, til tross for det sparsommelige møblementet hadde vi badstue! Som ble brukt til å tørke klær og sko etter de – å så mange dagene med regn, under feltarbeidet…
Kollegaene mine var en blanding av nåværende og ferdig utdannete masterstudenter fra UIO og NMBU, internasjonale studenter på praksis for sommeren, og meg. Jeg fant fort ut at jeg var den eneste med skogfagelig bakgrunn, og tankene mine om at jeg kunne ingenting forsvant fort når jeg allerede samme kvelden fikk vise hvordan man bruker høydemålere.
Arbeidsoppgavene var repetitive. Kjøre ut i felt, gå til prøveflate, registrere målingene, gå til neste prøveflate – repeat. Jeg liker repetitive oppgaver, så dette var perfekt for meg. Det som derimot ikke var repetitivt, var alt som skjedde mens man var ute i felt. På tre uker opplevde jeg et punktert dekk, to hoggormer, tre biler som måtte trekkes opp av gjørma, og uendelig antall stikk fra mygg, knott, maur og flått.
Det dannes et spesielt bånd med kollegaene dine når man deler opplevelser som å bli jagd av kuflokker, sitte fast i myra, gå seg vill i felt fordi kart-appen henger seg opp, og ikke minst en hastetur til legevakta fordi det man trodde var en rar hvitløk på en etikett egentlig var en cashewnøtt, og den ene kollegaen din er dødelig allergisk mot nøtter … Litt hyggeligere opplevelser er lunsjpauser i flott natur og sol, brettspill på kveldstid, faglige diskusjoner, bollebaking på de verste regnværsdagene, og ikke minst komme hjem etter en lang dag i felt til ferdig middag hvor man deler anekdoter fra dagen og latteren sitter løst.
Alt i alt er jeg veldig fornøyd med min første erfaring som feltarbeider, og setningen som gikk igjen hver dag var: «Jeg kan ikke tro jeg får gå på tur hele dagen, og i tillegg få betalt for det!»
