Kubbevegger og sleppvegger:
Gammel byggeskikk som lagrer mye karbon
De gamle kubbeveggene ble stort sett bygd av gjenbrukstømmer. Trevirket fungerer da sammen med leire både som byggemateriale, isolasjon og karbonlager.
Ved utskifting og flytting av hus fra felles klyngetun til individuelle tun for hvert bruk ble det ofte mye tømmer som kunne gjenbrukes. Mange steder ble det bygd kubbehus av dette gjenbrukstømmeret. Kan denne teknikken tas opp igjen som en del av sirkulærøkonomien?
På Kjøløya lengst mot sør-vest i Trøndelag, står ei lita badstu murt i kubber og leirmørtel. En gammel byggeskikk som ga tykke vegger som isolerte godt. Huset ble bygd av arkitektstudenter ved NTNU under ledelse av Steinar Moldal, mangeårig lærer ved handverksskolen på Hjerleid (Dovre). Bygget er et av fem nyere hus bygd med denne teknikken. Et av disse husene ble bygd som et ledd i dokumentasjon av denne byggeteknikken sammen med to eldre tradisjonsbærere. Men de demonstrerer også mulighetene i denne byggemåten for bruk i moderne bygg.
Mørtel av leire og sand
Moldal og Jon Bojer Godal har jobbet tett om gamle byggeskikker og lagde i 1994 en bok om temaet (som ble revidert i 2018). Under arbeidet med boka, som handler om reisverksteknikker, kom de også over kubbevegg- og sleppvegg-teknikkene, blant annet i Oppdal og Surnadal. De siste byggene, bygd på denne måten, ble nemlig bygd nettopp i dette området på 1950-talet.
Teknikken ble sannsynligvis vanlig rundt 1870. Godal, som bor i nærheten, viser fram badstua Moldal har satt opp på Kjeløya. – Denne byggteknikken benytter materialene man har for hånden. Her har de brukt både rivningsvirke og gammelt laftevirke, forteller Godal. Han kan videre fortelle at mørtelen er leire som ble funnet i nærheten. – Den er feit og blandet med sand. Med forskjellig kornstørrelse får vi dobbeltkornstruktur som binder godt. Når blandingen er klar, skal den kunne rulles til pølser på tre millimeter mellom fingrene. Da er konsistensen riktig, understreker han. En fiffig effekt av å kombinere kubber av tre og denne mørtelen er at mørtelen trekker fuktigheten ut av treverket. Samtidig får man her i dette huset røyking av virket, siden det er en vedbastu, noe råten liker dårlig. – Slik har man her også kunnet bruke treverk som er delvis råttent, forklarer Godal.
Tilleggsisolering og karbonlager
I motsetningen til alle reisverksmetodene handler kubbevegger og sleppvegger om liggende tømmer som også fungerer som isolasjon i bygget.
– Kubbeveggen er rundt en halv meter tykk. Slike vegger ble også brukt som tilleggsisolering i trønderlånene, når den uisolerte enden ble tatt i bruk til nye formål – oftest til bad. Da ble det kledd på begge sider, forteller Godal. For veggen som i dag står åpen for vær og vind på demo-badstua kan gjerne kles inn. – Slagregn kan jo spise opp mørtelen mellom kubbene. Så veggen bør helst pusses og så kan man slå på kledning rett på veggen når alt er tørt. Det er hensiktsmessig hvis kubbeveggen skal brukes som isolasjon i et bolighus. For både mørtel og tre kan slå sprekker, og da kommer det jo luft inn. Men det er ikke noe stort problem, det sprekker gjerne mindre enn ved lafting, kan Godal fortelle. Han konstaterer at en kubbevegg på 80 centimeter isolerer like godt som moderne hus med 20 centimeter mineralull i veggene.
Godal har også gjort et tankeeksperiment på lagringseffekten av karbon i tømmeret. – Hvis de 10 000 boligene man bygger her til lands årlig ble bygd på denne måten, der det går med 115 m3 pr bygg, betyr det 1,15 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer omtrent den reduksjonen i utslipp som vi får ved å gå over til elbilpark her til lands, har Godal regnet ut.
Dobbel sleppvegg
En annen teknikk der både gjenbruksvirke og avfall fra treindustri kan brukes, er å bruke det som fyllmasse i veggene i såkalt «dobbelt sleppvegg». Her kan det benyttes både kutterspon, trekull, flis fra grot eller hele lengre bord som fyllmateriale inne i veggen, noe som skaper et effektivt og godt karbonlager også av dårligere kvaliteter. – Doble sleppvegger kan fylles med 50–60 cm fyll. Dette blir både et godt karbonlager og selvsagt god isolasjon, kommenterer Godal.
SERIE: Kvalitetsmaterialer og gamle byggeskikker
Hvordan kan kvalitetsmaterialer skjøttes fram i skogen og hvordan kan ulike varianter av trær og materialer med forskjellige egenskaper utnyttes i forskjellige deler av bygg? På hvilken måte imøtekommer ulike byggeskikker stedstilpassete behov? Hva må vi gjøre for å sikre materialbehovet for fremtidig ivaretakelse av kulturarven vår og hvilken overføringsverdi kan gammel kunnskap og kompetanse ha for moderne byggerier? For eksempel hus som effektivt karbonlager. Til slutt; kan litt båthistorie knyttes til hvordan vi ivaretar tradisjonshåndverk som en kunnskapsbank og hvordan kompetansen best overføres videre?
I en liten bygd på Nord-Møre sitter en levende kunnskapsbank på disse temaene. Dette er tredje artikkelen i en miniserie om kvalitetsmaterialer og gamle byggeskikker med forstkandidat og tradisjonshåndverker gjennom et langt liv, Jon Bojer Godal.
En serie i fire deler:
- Kvalitetsmaterialer fra skogen
- Byggeteknikker som nyttegjør seg ulike materialkvaliteter
- Kubbevegger og sleppvegger – gammel byggeskikk som lagrer mye karbon
- Geitbåtmuseet – kunnskapsbank og kompetanseoverføring