Stangeskovene 1988–2024:

Tømmer og trelast i 125 år

I 1899 overdro skogeier Niels Anker Stang virksomheten og skogeiendommene sine til de fem svigersønnene og eiendommen ble da omdannet til et aksjeselskap. I dag er Stangeskovene AS et konsern med to sagbruk, tre høvlerier og omfattende byggevarehandel. Fortsatt med en stor skogeiendom som ryggraden i selskapet.

Det var Niels Anker Stang som i 1899 dannet Aktieselskapet Stangeskovene og overdro aksjene til sine fem svigersønner. Arkivfoto: Stangeskovene AS

Historien startet langs elva Tista i Haldenvassdraget allerede på 1600-­tallet. I 1674 kjøpte Fabian Stang Tellås sag i Emningdalen helt sør i Halden og en mindre skogeiendom, og dette ble starten på familien Stangs virksomhet knyttet til skogbruk og tre­lasthandel i dette området. En etter­kommer, Thomas Stang, kjøpte mer skog og Granerød Bruk i gamle Idd kommune i 1833, og så kom en periode med betydelige oppkjøp. 66 år senere ønsket altså daværende eier, Niels Anker Stang, å overdra virksomheten til neste generasjon. Han hadde fem døtre, men på den tiden ble det ikke vurdert å overdra eiendommene til dem. Stang skrev isteden brev til sin eldste svigersønn, dr. Johan Schwei­gaard, der han ytret ønske om å over­late eiendommene, som da ut­gjorde ca. 175 000 dekar, til sine svigersønner i form av et aksjeselskap.

Tenkte langsiktig
Slik fortelles det i et historie­sammen­drag som er utferdiget av nåværende leder for industridivisjonen i selskapet, Sverre Kværner. Der legges det også vekt på at Niels Anker Stang hadde et langsiktig perspektiv på sin virksom­het og at svigersønnene fulgte opp disse driftsmodellene, noe som sikret ut­vikling av en sterk og lønnsom bedrift. To grunnpilarer lå i bunnen – en lang­siktig skogpolitikk og en langsiktig personalpolitikk.
Kværner kom selv i kontakt med selskapet på åttitallet og fortalte i forbindelse med markeringen av 125-årsjubileet at noe av det første han la merke til var en veldig lojalitet til selskapet på alle nivåer blant de ansatte, og en langsiktig tankegang knyttet til driften. Alt tyder altså på at det familieeide aksjeselskapet har lykkes med sin strategi og sine to grunnpilarer.

Per Morten Wangen er konsernsjef i det 125 år gamle selskapet og følger utviklingen i tømmerprisene bokstavelig talt med blandede følelser. Foto: Astri Kløvstad

Endringer i eierstrukturen
Dagens konsernsjef Per Morten Wangen forteller at aksjene gjerne gikk i arv hos etterkommerne etter Niels Anker Stang, men også at en­kelte ansatte fikk kjøpe aksjer. I noe nyere tid kom hovedaksjonæren i A/S Kistefos Træsliberi, Christen Sveaas, inn som en stor aksjonær med en snau tredjedel av aksjene. Og i 2016 ble aksjemajoriteten solgt til Andvordgruppen AS. Konsernsjefen i Andvordgruppen, Michel Andvord, er i dag styreleder i selskapet.
I hele selskapets historie har opp­kjøp av virksomheter og skogeien­dommer som har passet inn i Stange­skovenes strategi og arrondering, og tilsvarende salg av det som ikke passet så godt inn, blitt gjort. Og selskapets geografiske utstrekning omfattet etter hvert ikke bare Haldendistriktet, men går i dag nordover til Eidskog og Kongsvinger i gamle Hedmark fylke og til Romerike i Akershus.

En komplett trelastleverandør
I perioden 1964–1966 ble sagbruket Vikodden Bruk bygget i Aurskog Høland og etter hvert ble hoved­kontoret flyttet fra Halden og hit. På 1980-tallet ble Stangeskovene også involvert i byggevarehandel, og i dag har selskapet ni heleide og fem del­eide byggevarehus. Denne handels­virksomheten omfatter 115 årsverk og en omsetning på 600 millioner kroner.
Sagbruket på Vikodden er heller ikke det eneste sagbruket under selskapets paraply. I 2002 ble selskapet Eidskog Stangeskovene (ESAS) dannet. Der ble Eidskog kommune og Stange­skovene likeverdige eiere med 50 prosent av aksjene. Her inngår det tidligere kom­­munalt eide sagbruket på Skotterud i Eidskog. Og i 2016 kjøpte Stange­skovene enda en prosent av aksjene og ble dermed majoritetseier i ESAS.

Sagbruk og høvlerier
Konsernsjef Wangen forteller at de to sagbrukene har litt forskjellig utfor­ming. Mens saga på Vikodden kun skjærer småtømmer av gran, har saga på Skotterud teknologi til å skjære både smått og stort. – I praksis går grov­tømmeret til Skotterud og småtøm­meret til Vikodden. På Skotterud er det høvleri i tillegg, som saga der for­syner med råstoff. Mens Vikodden skal serve sine kunder, hvor selvfølgelig høvleriet på Skotterud er en av dem, men vi har også flere andre høvlerier. Og vi satser også veldig mye på å skjære småtømmer til massivtre- og limtre­råstoff. Der har vi en lang historie på eksport, forteller han.
Industridivisjonen til konsernet består altså av ESAS med de to sag­brukene og i tillegg høvleriene K Kværner, Hemnes tre og Bjørnstad Bruk. Løken Trevare produserer vinduer og dører, Svensk Trelackering jobber som navnet sier med overflate­behandling og maling av trelast og Nordlamell med import og salg av trebaserte plater og komponenter til den trebearbeidende industrien. Industrivirksomheten omfatter 120 årsverk og har en årlig omsetning på ca. 650 millioner kroner.

Sagbruket på Skotterud går lokalt under navnet «Kommunesaga». Fortsatt eier Eidskog kommune en stor del av selskapet ESAS, men det er Stangeskovene AS som har majoriteten. Foto Astri Kløvstad

227 000 dekar skog og utmark
Og så er det skogen da. I dag består den av 227 000 dekar totalt. Her er det nå seks årsverk sysselsatt i tillegg til innleide sesongarbeidere. På skog­eiendommen ligger det litt over 60 hytter og hus. Mange av husene er tid­ligere husmannsplasser hvor for­skjellige familier har bodd og tjent til livets opphold. Den godt kjente lyri­keren Hans Børli vokste opp på en av disse, og var skogsarbeider for Stange­skovene i ei tid da det ikke skulle 100 årsverk til for å ta ut årets avvirkning.
I dag driftes skogen på moderne vis med maskiner og teknologi og ser­tifi­sering som et moderne samfunn krever. Mer om det i neste nummer av Norsk Skogbruk.
– Det er jo historisk høye tømmer­priser nå og vi gleder oss over at mar­kedet setter pris på tømmeret, men det har noen konsekvenser, sier Wangen som altså også har noen av markeds­aktørene under sine vinger. – Det er klart at når det nærmer seg 1000 kroner kubikkmeteren for tømmer, så gleder man seg over det i skog­avdelingen, og så gråter man kanskje på sagbruket. Det er krevende å tjene penger på å produsere trelast nå og spesielt høvellast, og så kan man si takk for sist. Det var en litt annen låt under pandemien. Men det er ingen krisestemning i Stangeskovene. Vi har stø kurs, og vi har svarte tall så langt og et budsjett som legger til grunn et overskudd totalt sett i år, sier han.

Skroll til toppen