27. september la klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) fram stortingsmeldingen Bærekraftig bruk og bevaring av natur, som er Norges nye handlingsplan for naturmangfold.

Naturmeldingen viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada i 2022, og ble servert sammen med en liten lekkasje fra forslaget til statsbudsjett som regjeringen legger fram mandag 7. oktober:

100 millioner ferske kroner til natur, hvorav 30 millioner til naturrestaurering (som reparasjon av myr), 20 millioner til prosjektet Natursats, hvor kommuner kan søke om midler til naturtiltak, og 50 millioner til et nytt naturkart.

Skuffet

Naturvernorganisasjoner og miljøpartier lot seg ikke sjarmere. En etter en kom aktørene på banen: «Varsellampene blinker for naturen vår, men regjeringen svikter når det gjelder», sa Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT). «Med naturmeldingen legger regjeringen opp til at vi skal fortsette å miste natur fram til 2050, bare saktere enn vi gjør i dag. Det er skandaløst», sa WWF Verdens naturfond. «Vi har alle god grunn til å være sinte i dag. Naturnedbygginga i Norge er ute av kontroll. I to år har regjeringen stemt ned flere titalls forslag i Stortinget for å gjøre noe med det, men de har blokkert alt, i påvente av denne såkalte planen», sa stortingsrepresentant Une Bastholm, MDG, til Dagsavisen.

Mer fornøyd

I skognæringen fikk naturmeldingen en bedre mottakelse:

«Vi er glade for at regjeringen også anerkjenner den innsatsen norske skogeiere har lagt ned. Både frivillig vern av skog og miljøsertifiseringen av skogbruket trekkes fram som viktige bidragsytere for at den økologiske tilstanden i skogen utvikler seg positivt», sier administrerende direktør i Norges Skogeierforbund, Per Skorge i en nyhetsmelding.

Skogeierforbundet løfter samtidig fram noen tiltak de mener er viktige for å nå målene i naturavtalen: Redusere avskoging, økt frivillig vern, og å prioritere den aller eldste skogen.

«Naturmeldingen legger retningen for hvordan Norge skal oppfylle forpliktelsene i den internasjonale naturavtalen. Hvordan dette følges opp i praktisk politikk, vil avgjøre hvor langt vi kommer i å nå disse målene. Vi forventer derfor at det allerede i statsbudsjettet som legges fram 7. oktober følges opp med betydelige bevilgninger til frivillig vern. I tillegg trenger vi gode verktøy for å redusere avskogingen, ved blant annet å stille krav til utbygger om å erstatte nedbygd areal med ny skog i et annet område», sier Skorge. (Les hele uttalelsen fra Skogeierforbundet her.)

–En god plan

Også Norskog mener naturmeldingen er en god plan for bærekraftig bruk og bevaring av natur.

-Vi er glade for at Regjeringen legger fram en naturmelding som vektlegger bærekraftig bruk fremfor å legge en osteklokke over naturen. Mesteparten av Norges naturareal er i bruk – gjennom blant annet landbruk og friluftsliv. Balansen mellom vern og bærekraftig bruk er krevende, men her syns vi regjeringen har gjort en god jobb», Arne Rørå, administrerende direktør i Norskog, i en nyhetsmelding.

Om de varslede 100 millionene i statsbudsjettet til naturtiltak, mener Norskog at en del av disse midlene heller bør brukes til frivillig vern av gammel og verdifull skog:

«Skogeierne har tilbudt en rekke slike områder for vern, uten at det finnes tilstrekkelige midler til å gjennomføre vernet. Vi mener derfor at statsbudsjettet bør inneholde en milliard til frivillig vern av skog, samt et hurtigspor for den eldste og mest verdifulle skogen. Vi kan heller ikke se at det er et stort behov for restaurering av natur i Norge, sammenlignet med mange andre land. Vi vil få mer igjen for pengene ved å bruke dem på skogvern», sier Rørå. (Les hele uttalelsen fra Norskog her).

Regjeringens mål

Regjeringen ønsker med naturmeldingen å legge opp til en mer helhetlig og systematisk naturpolitikk.

– Hver enkelt handling som skader natur er ofte både legitim og kan ha gode motiver, men summen av påvirkninger kan bli for mye. Derfor foreslår regjeringen en mer systematisk og helhetlig måte å jobbe med natur på, innenfor det naturmangfoldet tåler. Vi skal bruke og forvalte naturen slik at vi kan fortsette å leve både av den og med den ­ i uoversku­elig fremtid, sa klima- og miljøminister Tore O. Sandvik under lanseringen.

Kunnskapshull skal tettes, mål og virkemidler i meldingen skal følges opp mer systematisk på tvers av sektorer, kommunene skal få flere verktøy og hvert fjerde år skal Stortinget få oversikt over status, måloppnåelse og gjennomførte tiltak.

– Vi innfører en systematikk i arbeidet som har vært savnet frem til nå.  Vi setter en retning og får på plass verktøy som gjør det lettere å løfte arbeidet med natur høyere på agendaen. Summen av de tiltakene og virkemidlene vi kommer med i meldingen vil bidra til at natur blir en ramme for all politikk, slik vi har satt oss mål om i Hurdalsplattformen, sa Sandvik.

I naturmeldingen heter det at 30 prosent av verdens arealer på land og i havet skal være langsiktig bevart innen 2030. I det ligger også et mål om å bevare 30 prosent av Norges landareal, inkludert Svalbard og Jan Mayen, innen 2030. Målet omfatter både vern og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.

Lokalt selvstyre

Regjeringen varsler også et mål for redusert nedbygging av særlig viktige naturarealer, nye prinsipper for bærekraftig arealforvaltning og styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet til å ivareta natur.

– Vi tar grep for en mer arealgjerrig politikk med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter. En helhetlig og bærekraftig forvaltning av arealene er nødvendig for å gjøre gode avveininger mellom ulike interesser. Ved konflikter mellom ulike utbyggingsformål skal særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar vektes tungt, sa Sandvik. (Les hele regjeringens nyhetsmelding og finn naturmeldingen her)