Den vanligste måten å hogge tømmer på i Norge er flatehogst, hvor de fleste trærne på et område hogges samtidig. Dette endrer miljøforholdene for artene som lever der. Skogbruket i Norge drives imidlertid etter en bransjestandard (miljøsertifisering), som stiller krav til at det settes igjen trær ved hogst, for å bedre forholdene for artene i skogen.
Vi har gått gjennom forskningslitteraturen og sammenstilt effekter på artsmangfold av fire miljøtiltak som gjøres ved flatehogst i Norge:
1) Gjensetting av enkelttrær
2) Gjensetting av grupper av trær
3) Etablering av kantsoner mot vann og vassdrag, hvor det beholdes skog i et belte mot vannet
4) Gjensetting av død ved
Vi forventet at selv med disse miljøtiltakene, vil tømmerhogst gi et lavere biologisk mangfold enn om skogen fikk stå. Vi forventet også at jo kraftigere tiltakene var, jo større var den positive effekten. Med dette laget vi tre hypoteser:
1) Hogst med miljøtiltak ivaretar det biologiske mangfoldet bedre enn hogst uten miljøtiltak.
2) Jo kraftigere tiltak, jo større effekter på det biologiske mangfoldet.
3) Skog hvor det har blitt hogd med miljøtiltak har lavere biologisk mangfold enn gammel skog som ikke er hogd.
ARTIKLER I LITTERATUREN
Vi søkte opp og gikk gjennom over 3000 artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter på engelsk. Av disse hadde 48 artikler studert effektene av miljøtiltak 1 til 4. Mange artikler hadde flere resultater, så til sammen fant vi 238 brukbare resultater. De fleste studiene var fra Canada, og de andre fra Finland og Sverige.
Vi delte resultatene i to grupper etter hvilken kontroll som ble brukt (Figur 1):
1) Forskjeller i biologisk mangfold mellom skog hvor det har blitt hogd med miljøtiltak og skog hvor det ikke er hogd, som viser i hvilken grad det biologiske mangfoldet opprettholdes etter hogst.
2) Forskjeller i biologisk mangfold mellom skog hvor det har blitt hogd med miljøtiltak og skog hvor det er blitt hogd uten miljøtiltak, som viser hvor effektive miljøtiltakene er.
BIOLOGISK MANGFOLD OPPRETTHOLDES
Studiene viser at det biologiske mangfoldet i stor grad opprettholdes etter hogst (Figur 2). Summert over alle tiltakene og de to målene for biologisk mangfold, har vi 178 resultater. Av disse viser 68 % ingen statistisk signifikante forskjeller mellom hogst med miljøtiltak og skog som ikke er hogd. 18 % av funnene viser negative effekter på biologisk mangfold av hogst, men 14 % av funnene viser positive effekter av hogst med miljøtiltak.
Vi fant 60 sammenligninger av biologisk mangfold mellom hogst med og uten miljøtiltak. Resultatene fordelte seg som 45 % positive, 43 % ikke forskjellige og 12 % negative. De positive funnene viser at det biologiske mangfoldet er større i skog hvor det er hogd med miljøtiltak enn hvor det er hogd uten miljøtiltak. Samtidig viser omtrent like mange resultater at det ikke er signifikant forskjell i biologisk mangfold mellom hogst med og uten miljøtiltak.
Spør du en økolog og en skogbruker får du gjerne forskjellige svar på hva en gammel skog er. Vi ville derfor se om resultatene var avhengige av om den gamle skogen hadde vært påvirket av mennesker tidligere. Hogst med miljøtiltak viste seg å ha signifikant lavere biologisk mangfold sammenlignet med gammel skog uten menneskelig påvirkning. Motsatt ga hogst med miljøtiltak ingen signifikante endringer i forhold til gammel, menneskepåvirket skog.
Denne todelingen av gammel skog sammenfalt med geografisk inndeling av studiene i Canada og Norden. I Canada er den gamle skogen ofte upåvirket av mennesker, mens den gamle skogen i Norden gjerne har vært hogd og forvaltet gjennom hundrevis av år. I tillegg er de naturgitte forholdene ulike mellom kontinentene. Vi kan derfor ikke konkludere om forskjellene i resultatene kan forklares ut fra tidligere menneskelig påvirkning eller andre faktorer som er ulike mellom kontinentene.
TRENGS FLERE STUDIER
Det er mange undersøkelser av effekter av skogbruk på biologisk mangfold, men overraskende få studier har sett på direkte effekter av hogst med miljøtiltak. Med små tilpasninger i studiedesign, kunne langt flere studier ha vært inkludert i denne gjennomgangen. Forskere fra økologi og skogbruk bør samarbeide mer for å lage gode studier som er relevante for begge fagområder. Mange studier måtte også utelates på grunn av manglende statistiske opplysninger. På grunn av få studier, kunne vi ikke se på skalaeffekter (nivå/omfang av de ulike miljøtiltakene), som gir nyttig grunnlag for anbefalinger til skogforvaltningen.
Alt tømmer som omsettes i Norge er sertifisert, og det er blant annet krav til å gjennomføre disse miljøtiltakene som vi har sett på ved hogst. Det er derfor viktig at vi har et solid faglig grunnlag for tiltakene. Gjennomgangen viser at miljøtiltakene i skogbruket fungerer og at det biologiske mangfoldet ivaretas etter hogst med miljøtiltak. Samtidig ser vi at det trengs flere studier, og gjerne i Norge.
Når det gjelder støtte til hypotesene, er konklusjonene:
1) Hogst med miljøtiltak ivaretar det biologiske mangfoldet bedre enn hogst uten miljøtiltak: delvis støtte.
2) Jo kraftigere tiltak, jo større effekter: ingen konklusjon.
3) Skog hvor det har blitt hogd med miljøtiltak har lavere biologisk mangfold enn gammel skog som ikke er hogd: forkastet.
Originalartikkel: Ane Christensen Tange, Hanne K. Sjølie, Gunnar Austrheim. (2024). Effectiveness of conservation measures to support biodiversity in boreal timber-production forests. Silva Fennica vol. 58 no. 2 article id 23057. https://doi.org/10.14214/sf.23057
