Hvordan fungerer prisdannelsen på ved? Er det slik at utenlandske produsenters priser er mer dynamiske, mens de norske produksjonskostnadene bare går oppover? I hvor stor grad klarer norske produsenter å konkurrere med prisen på importved?
TEKST: TROND FJØRTOFT, GRÜNDER, KORTREISTVED
Det kan se ut som om prisen på ved i Norge dannes innenfor noe uvanlige rammer. I vanlige markeder er det en bunn og et tak, og mellom der beveger prisene seg. I vedmarkedet derimot, kan det se ut som om det ikke finnes noen bunn. Hva kan grunnen være til denne skjevheten i markedsmekanismen?
Til tross for at den norske veden leverer minst 5 TWh i året, og er helt avgjørende for at det norske el-nettet ikke skal kollapse på kalde vinterdager, så finnes det ingen «Nordpool-børs» med felles prissetting på ved. Det finnes heller ikke noen offentlig statistikk over omsatt ved. Vi må estimere så godt vi kan. Justervesenet har ennå ikke kommet til vedbransjen, så inntil videre brukes «liter» som rettesnor på pris. Men det er mer korrekt å bruke pris per kilo, og bare da kan man få mer pålitelig statistikk. Alle priser på ved burde i det minste oppgis per kilo tørr ved. Når du kjøper appelsiner i butikken, så betaler du jo ikke per appelsin, gjør du vel? Jeg baserer her mine antakelser på den faktiske omsatte prisen i KortreistVed-systemet og innblikk i markedet landet over.
BIOENERGIMARKED UTEN DYNAMIKK?
Prisene på ved de siste 20 årene har knapt holdt følge med den generelle prisstigningen. Først sommeren 2022 gjorde både tømmer og vedpriser et stort byks oppover, og vi opplevde en uvanlig hamstringseffekt på ved. Prisene gikk faktisk «i taket» sommer og høst 2022, før de falt noe mot slutten av sesongen 22/23. Her virket tydeligvis tilbud og etterspørsel på vanlig måte. Kombinert med voldsom stigning på prisene på elektrisk kraft fra 2021, førte forventninger om lav tilgjengelighet på ved til ekstraordinær høy etterspørsel og prisstigning i en kort periode. Fra desember 2023 gikk prisene noe tilbake fra de høye nivåene.
FORMAT OG MENGDE – LITER ELLER KILO
Ved inngangen til denne siste sesongen (23/24) fortsatte prisene omtrent der vinterprisene fra 2023 slapp, men har deretter gått ned i siste del av sesongen. Altså der en 40 l sekk bjørkeved (ca. 14-15 kg) gikk for 109-119 kroner høsten 2023, ble den solgt senvinters for kr 79-89. Med andre ord har prisene de siste to årene beveget seg mer enn foregående år.
HVA BESTEMMER PRISEN PÅ VED?
Man skulle tro at prismekanismen med tilbud og etterspørsel er de samme som for andre sektorer. Men er den det?
Tilbudssiden: Hvor store mengder ved tilbys i markedet? Hva er kostnadene på innsatsfaktorer pluss påslag for inntjening? Hvor mange produsenter finnes, hvor hard er konkurransen? Hva er transport/leveringskostnader – og så videre. Her kan det nevnes en tilleggsfaktor. Prisen på importert (bjørke-) ved i 40 l sekker vil være noe justerende på hva norske vedprodusenter kan vente å få for sin ved.
Import-prisen er en driver. Det ble tydeligst i 2022. Ved starten av sesongen 22/23 dro prisen på importert 40 l bjørk opp utfallsrommet for den norske vedprodusenten. Prisen for en levert 40 l sekk med bjørkeved til grossister i Østlandsområdet gikk helt opp i kr 86-90 eks mva. Plutselig ble det mulig for en vedprodusent å ta kr 129 for en 40 l sekk (inkl mva.), og kr 159-169 for en 60 l sekk med bjørk. Grunnen til prisoppgangen på importved var tredelt. Prisen på bjørketømmer gikk fra ca 35-40 euro til 120-130 euro. Transportprisene økte minst 30 prosent (sjø og vei) og den norske krona ble svakere.
I en situasjon der de faste kostnadene allerede var kjent og tatt, i og med at veden allerede var ferdigprodusert og leveringsklar, var det flere vedprodusenter som så sitt snitt til å øke sin inntjening. Og det kan vi vel si at vi unner dem?
Rett etterpå, for den kommende sesongen 23-24, gikk jo prisene på det norske bjørketømmeret også opp, og dermed også produksjonskostnadene. Da lå vi igjen likt med de forhøyede produksjonskostnadene på andre siden av Østersjøen.
MER DYNAMIKK I BALTIKUM – STATISK I NORGE
Så følger en viktig forskjell; der prisen på lauvtretømmer våren 2024 har gått tilbake til rundt 40 euro i Baltikum, har de norske bjørketømmerprisene holdt seg på det høyere nivået og ligger i skrivende stund på rundt 600-800 kroner per levert fm3 bjørk i Østlandsområdet (det er regionale variasjoner her). Grossistprisene på en 40 l sekk bjørkeved ligger våren i år på mellom kr 55 og 59 eks. mva.
Råvarekost: for å produsere en 40 l sekk med bjørkeved (ca 14-15 kg tørr ved), vil råvarekostnaden med en fm3-pris på kr 800 utgjøre ca 50 prosent av produksjonskostnad. Du får rundt 32 slike 40 l sekker av en fastkubikk. Så kommer alle andre kostnader i tillegg.
Og vi ser indikasjoner allerede nå – i forkant av sesongen 24/25, hvordan de norske produksjonskostnadene har steget, og presumptivt får utslag i økte salgspriser på ved. Det kan se ut som om prisen på en 40 l sekk med importert bjørkeved har gått tilbake på det samme nivået som vinteren 2022 (altså opp mot kr 60 eks. mva. levert), mens de norske produksjonskostnadene og prisene har steget. Gitt andre faktorer likt, og på tross av høy eurokurs mot kroner, så vil norskprodusert ved for kommende sesong muligens slite med å skulle konkurrere i pris med importved fra Baltikum. Vi snakker her om formatet «40 l». Ved levert i storsekker vil fremdeles antageligvis konkurrere greit med kiloprisen på importert «40 l».
IMPORTPRIS = REFERANSEPRIS?
I en situasjon der vi importerer opp mot syv millioner 40 l sekker ved i året – rundt 10 prosent av det årlige vedforbruket – så har altså denne ti-prosenten en justerende effekt på prisene på norskprodusert. Kanskje kan dette være en analogi til hvordan kostnaden for de sist produserte kilowatt’ene hos Nordpool blir bestemmende for prisen til alle?
Dersom de store kjedene lokker med priser på importert ved ned mot 79 kroner per 40 l sekk bjørk – vil trolig flere kunder som fyrer mye med ved låne tilhenger av naboen og hente den langreiste veden selv. Selv i en situasjon der en 1500 l storsekk med løs bjørkeved selges for 2000 kroner, vil kiloprisen for en importert «40 l» muligens være like lav. Det er noe å tenke på.
«D’ÆKKE SÅ NØYE» MED PRODUKSJONSKOSTNADER
Mange av de norske mindre vedprodusentene synes å ha et omtrentlig forhold til egne, faktiske produksjonskostnader. Jeg har selv sett 1000 l granved (omkring 250 kg) priset til 600 kroner våren 2024 (Facebook). Det oppleves som det er en «manglende bunn» på tilbydersiden. De seriøse næringsdrivende vedprodusentene stusser veldig over hvor billig noen selger sin ved, med god grunn. Å hente ut tømmer fra egen skog og lage ved av det, regnes blant mange merkelig nok ikke med som kostnad. Eller diesel og annet produksjonsutstyr som er «avskrevet» for lenge siden, eller som kostnadsføres «et annet sted». Og registrering av arbeidstimer er ikke så viktig.
«Jeg ser ingen vits i å bytte penger!» er et vanlig uttrykk blant de litt større – mva-rapporterende – vedprodusentene. Med det menes at det er liten vits i å produsere ved for kostpris, uten påslag for alt arbeidet. Med en mild og kort vinter, med mye (dyr) ved på lager, blir det raskt trang likviditet og lite å kjøpe tømmer for til neste sesong. Mange norske vedprodusenter har lagt ned sin produksjon nettopp av denne grunn. Og dette i et land som forbruker minst 70-80 millioner 40 l sekker årlig (omregnet). Hvordan kommer vi dit?
SPAR 25 PROSENT
Grunnen til skjevheten i prisdannelsen er eksistensen av noe som neppe finnes i andre bransjer – tilbydere som konsekvent kan tilby priser uten merverdiavgift, og gjerne også med «gratis» transport. Det finnes mange produsenter (tilbydere) som sies å omsette ved for under 50 000 kroner i året. Disse har ikke mva-regnskap, og kan derfor selge sine varer på markedet uten påslaget på 25 prosent som alle andre (seriøse næringsdrivende) gjør. Det betyr at det er et utfallsrom i prisdannelsen nedover på minst 25 prosent. Særlig i de milde vintrene, der næringsdrivende vedprodusenter kunne ha fått solgt sin ved, senker gjerne disse mindre produsentene sine priser, og bidrar slik til å skape et marked «uten bunn».
Hvordan ville det vært for en elektriker, rørlegger eller snekker – om disse skulle konkurrere med aktører som konsekvent priset sine tjenester 25 prosent under alle andre. Å være vedprodusent i Norge er jaggu ikke enkelt.
Det er ikke mangel på kanaler for å få omsatt ved uten mva og skatt: Finn.no, Facebook og andre sosiale medier. «Alle har et syskjenbonn på Gjøvik – som leverer ved». «Det kommer en fyr fra Kongsvinger eller Elverum eller hvor det er, det er broren til naboen vår, så vi har i alle år kjøpt av han». Markedet for «hobbyprodusenter» av ved synes å være underlig stort.
VED ER KWH
«Etterspørselssiden» er avhengig av at kundene har et forståelig mengdemål å forholde seg til, jamfør kilopris på appelsiner eller literpris på bensin. I et marked med rasjonelle aktører mangler vi altså et omforent mengdemål for ved og prising som kundene kan forholde seg til som rasjonelle aktører.
ETTERSPØRSELSSIDEN
Det finnes årlig en basis av etterspørselsvolum – mange nok kunder skal ha ved til den kalde årstiden uansett. Spørsmålet er hvor mye, og om de må handle flere enn én gang. Og så er det gjerne etterspørselstoppene som kan sies å være prisdrivende, i korte perioder. Er vinteren varm og kort – eller lang og kald? Det har mye å si. Og, i noen grad, elastisitet mot prisen på kWh fra vannkraften vår, som vi jo har rikelig av her i Norge. Her konkurrerer ved med produksjonskostnad ned mot 11 øre/kwh, med tillegg av påslag og selvsagt distribusjon (nettleie) og avgifter. Her må rasjonelle kunder gjerne regne om effekten av 1 kg trevirke i sin ovn, og konvertere til kWh-effekt. Ikke enkelt.
Det fine med veden sammenlignet med elektrisk oppvarming er at ved gir raskt høy varme. Sett fyr i peisen og du kan ha 10 kWh i stua i løpet av en time. Dette har nok stadig flere kunder erfart, særlig med rentbrennende ovner. Fordelt over et kaldt vinterdøgn vil man kunne balansere og redusere el-forbruket når man ikke er hjemme, og så raskt varme opp huset med ved på ettermiddagen.
HVORDAN BLIR KOMMENDE SESONG?
Jeg våger å gjette på at norske vedprodusenter i kommende sesong igjen vil møte tøff konkurranse fra de baltiske store produsentene som produserer og tørker ved industrielt. Kjedene vil lokke med selvkostpris (på store volumer av importved) slik at de samtidig kan selge andre varer og tjene penger på det. Hvor gode de lokale produsentene er til å markedsføre og selge veden sin, og til å levere forutsigbart vil nok avgjøre hvor god kundeopplevelse de skaper. Og dermed hvor godt de konkurrerer mot importveden.
