Tilveksten har sluttet å øke, mens hogst og naturlig mortalitet har steget betraktelig de siste årene, noe som fører til en reduksjon i stående granvolum. Dette representerer en betydelig endring fra den langvarige trenden over flere tiår der granvolumet har hatt en markant økning.
Tekst og figurer: Johannes Breidenbach, Oliver Moen Snoksrud, Gunnhild Søgaard, Aksel Granhus, Arvid Svensson, Rune Eriksen og Rasmus Astrup
Skogtilstanden rundt 1900 var sterkt preget av en langvarig reduksjon i trevolumet som følge av omfattende dimensjonshogst eller plukkhogst der de største trærne ble tatt ut. I denne konteksten ble Landsskogtakseringen etablert i 1919 med formål å kartlegge tilstanden i skogen. Tidsseriene viser at tilveksten etter hvert økte betydelig, og det samlede volumet i norske skoger har mer enn tredoblet seg siden 1920-tallet. I dag står det nærmere 1 milliard kubikkmeter trevolum i Norge (Figur 1).
Den dårlige tilstanden i begynnelsen av 1900-tallet medførte en offensiv skogpolitikk med fokus på økt planting og mer produksjon på skogarealene. I tillegg ga en kraftig satsing på skogplanting etter krigen en skog som fram mot år 2000 var veldig produktiv og hadde en stor tilvekst. Den omfattende skogplantingen som fant sted i perioden fra 1950 til utpå 1980-tallet resulterte imidlertid også i en skjev aldersfordeling. Mye av denne plantede skogen er nå kommet i hogstmoden alder og blir hogd. Med økt hogst og mindre skog i den mest produktive alderen har tilveksten siden 2010 gradvis avtatt. De siste årene har tilveksten gått noe ned, samtidig som hogst og trær som dør naturlig i skogen (naturlig mortalitet), har økt (Figur 2). Spesielt den naturlige mortaliteten har økt kraftig de siste årene og vi ser nå at hogst og naturlig mortalitet til sammen er større enn tilveksten i granskog (Figur 3).
Figur 2: Utviklingen av trevolum (tømmervolum uten bark, u.b.), tilvekst og hogst samt naturlig mortalitet siden oppstarten av Landsskogtakseringen.
Når hogst og mortalitet er høyere enn tilveksten blir det en reduksjon i volum, og dermed også karbonlager. Dette har nå skjedd for gran i Norge (Figur 3) og gjelder spesielt i sentrale østlandsområder, der det drives et svært aktivt skogbruk (Figur 4).
Forholdet mellom tilvekst og hogst er en sentral indikator for utviklingen av norsk skog. En trendendring som den vi observerer nå bør tas til etterretning. Dette gjelder både med hensyn til næringsmessige ambisjoner om tilgang til råstoff, klimaambisjoner om karbonlagring og tilpasning til klimaendringer, samt andre økosystemtjenester som biologisk mangfold, som også direkte påvirkes av slike endringer. Effekten på disse ulike områdene bør naturligvis belyses i mer detaljerte og spesifikke analyser. Denne endringen bør tas med i strategiske vurderinger av drift og forvaltning av norsk skog.
Temaside om dette:
https://nibio.no/tema/skog/skog-og-miljoinformasjon-fra-landsskogtakseringen/store-endringer-i-utviklingstrenden-for-norsk-granskog?locationfilter=true
Kontaktperson
Johannes Breidenbach: 974 77 985 // johannes.breidenbach@nibio.no
