Det er stor usikkerhet rundt tilgangen av alle typer tømmer nå. Det gir høyere tømmerpriser på alle sortimenter. Men mens industri i eurolandene responderer med å kutte produksjon, øker norske og svenske sagbruk eksporten av ferdigvarer. Den svake valutaen er redningen.
Det opplever salgssjef i Nortømmer, Knut Melum. Han mener norsk og svensk tømmer går mot strømmen og surfer på en bølge nå, i forhold til resten av økonomien i verden. Spørsmålet er hvor lenge denne trenden holder seg? På et tidspunkt kan ikke tilbud og etterspørsel ha for store avvik. For slik er det nå.
MOTSTRØMS
– Til tross for at boligbygginga har kollapset rives sagtømmeret bort og bilveislagrene er rekordlave. Det er usikkerheten rundt tilgang på alle typer tømmer som presser prisene opp nå. Og den svake valutaen redder både aktiviteten og lønnsomheten for de skandinaviske sagbrukene, som nå eksporterer mye av ferdigvarene. For mens sagbrukene i eurolandene må begrense produksjonen, skjærer de skandinaviske brukene for fullt. Og det er ganske mye, siden «alle» investerte etter kjempeoverskuddene under koronatiden. I Sverige er det blitt investert fire milliarder SEK de siste 12 månedene, men også norske sagbruk har investert betydelige summer. Det betyr at alle vil satse og ingen er villige til å dra ned produksjonen akkurat nå, forteller Melum. Han ser at sagbrukene likevel produserer mindre enn de ønsker, men det er av mangel på nok tømmer
– et marked der også tyskerne og balterne kappes om råstoffet.
– Samtidig er det også en tøff tid for for den skandinaviske sagbruksnæringa, både Q3 og Q4 går for mange i minus og i beste fall så vidt i pluss, fordi det ikke er sluttmarkedene som trigger prisoppgangen på råstoffet, forklarer Melum som med dette viser hvor skjør denne effekten er akkurat nå.
– Eksportaktiviteten på trelast er bare konkurransedyktig på grunn av den kortsiktige valutaeffekten som var spesielt stor i august og september, poengterer han.
HVORFOR MANGEL PÅ SAGTØMMER?
Men hvorfor er det mangel på sagtømmer nå? For det første savner det europeiske markedet rundt ti millioner kubikkmeter tømmer fra Russland og Belarus. Men også i Skandinavia avvirkes det i år mindre enn foregående år. I Norge havner vi på under 11 millioner kubikkmeter virke, rundt 700 000 bak fjoråret. Svenskene hogger også tre millioner kubikkmeter mindre enn i fjor. Dette er totaltall, i tillegg har også sagtømmerandelen gått ned. Melum sier noe av årsaken kan være at sagbrukene tidlig signaliserte en forventning om produksjonsbegrensninger, og det førte til at tømmeraktørene flyttet fokus over på mer tynning og massevirkerike bestand. Gode priser på disse sortimentene forsterket effekten.
– Samtidig giret omsetningsleddene opp tømmereksporten, noe som fortsatt henger igjen.
Videre har svært mange skogeiere hogd gode bestand de siste tre årene, på grunn av de høye prisene, så mange av driftene «på blokka» er også brukt opp, påpeker Melum. På toppen av dette har det dessuten vært krevende driftsforhold i året som har gått, med tørke, skogbrannfare, og påfølgende flom. Alt dette slår ut på avvirkningstallene er Melums konklusjon.
MASSEVIRKE GÅR OGSÅ OPP
Usikkerheten rundt råstofftilgangen påvirker også prisbildet på massevirke.
– Vi ser at massevirkeprisen fortsetter å stige med en snittpris i dag på 450 kroner pr kubikkmeter for gran og rundt 400–410 kroner for furu. Men også dette virket går til en industri med betydelige lønnsomhetsreduksjon, sier Melum og viser til Q3-tall fra treforedlinga.
Melum tror imidlertid på en viss prisoppgang for massevirke.
– Vi ser at industrien har normale lagre, men at veilagrene og terminallagrene er lave. Samtidig gir lavere sagbruksaktivitet mindre flis. Også i treforedlinga kjennes dessuten mangelen på tømmeret fra Russland og Belarus
– i tillegg til at de kjemper mot et hett energimarked, påpeker han.
BONANZA FOR LAUV OG BIOVIRKE
For etter manglesituasjonen i fjor vinter har energisektoren i Sverige siste trekvart året kjempet om energivirke, i tillegg til å bruke returvirke og grot.
– Sverige har 30 % bioenergi i sin energimiks og lagrene er skrapa. Men nå har også det norske markedet kommet etter, forteller Melum som opplever at energivirket skaper bunnen for massevirkeprisen også i Norge.
For lauv og biovirke er det bonanza
– industrietterspørselen er altså kommet for å bli i tillegg til at vedmarkedet er med å holde prisnivået oppe.
– Vedmarkedet er fragmentert i Norge, men viktig. Og selv om det ikke er like hett som i fjor holder prisen på bjørketømmer på veikant seg fortsatt oppe på 600 kroner pr kubikkmeter eller mer, konstaterer Melum.
Han mener derfor – ikke overraskende – at det er god «timing» for både tynning og sluttavvirkning over hele landet med dagens markedssituasjon.
