Storstilt planting av sitka langs kysten og på øyene i Helgeland har resultert i mange virkesrike bestand. Hittil har avvirkningen i disse vært beskjeden, men i høst blir mange tusen kubikkmeter tatt ut ved hjelp av lekter. Sagtømmeret utgjør rundt 80 prosent og det havner i Asia.
FOTO: BEN ROGER DYRHAUG
Den sitkagrana som hittil har vært hogd i regionen har stort sett blitt fliset opp og havnet i smelteovnene til Elkem Salten. Men selv om prisene har utviklet seg positivt også for dette sortimentet, har de så langt ikke vært høye nok til å gi økonomi til å drive ut tømmeret på øyene eller andre steder der lekter må tas i bruk. Det har vært gjort diverse forsøk på å få i gang dette tidligere, men det har vært vanskelig å få det til å gå i hop.
TØMMER PÅ SJØEN Men etterspørselen har vært stor og tømmerprisene høye det siste året. Så på nyåret bestemte Ben Roger Dyrhaug, daglig leder ved Nordnorsk kompetansesenter skog, og Bjørn Borgan seg for å gjøre et nytt forsøk.
– Vi er begge interessert i skogbruk og vil gjerne gjøre noe for å utnytte de store ressursene langs kysten, i stedet for den altfor tidlige hogsten som foregår på de mer tilgjengelige arealene innover i landet. Og jeg, som fortsatt er tilknyttet Mosjøen videregående skole, er veldig opptatt av rekruttering til bransjen. Og det får vi ikke uten at det skjer noe. Så sammen med to taubåtaktører fra Dønna etablerte vi selskapet Tømmer på Sjøen, slik at vi hadde nødvendig tilgang til lekter, forteller Dyrhaug.
LÆRLINGEHOGST Også organiseringen av selve avvirkningen er litt utenom det vanlige
Dyrhaug forteller at den ikke er gjennomført ved hjelp av en tradisjonell skogsentreprenør. Det er tre lærlinger ansatt ved Mosjøen vgs., som med kyndig veiledning av ham selv og skogsmaskinveteranen Jon Eilert Bøgseth har stått for avvirkningen. Bøgseth er ansatt i et vikariat som instruktør ved Mosjøen vgs, som noen vil huske solgte han sin entreprenørvirksomhet til Allskog i 2020. Maskinene leies fra Ponsse, som Mosjøen vgs. lenge har hatt et samarbeid med.
– Denne løsningen er veldig bra, da har vi tilgang på temmelig nye maskiner, sier Dyrhaug.
UT PÅ LANG TUR
Men en forutsetning for å få dette til å gå i hop var å finne en nedstrømsløsning som utnytter kvaliteten i sitkatømmeret bedre enn smelteovnene til Elkem. Dyrhaug og Borgan kontaktet Nortømmers kontor i Steinkjer. – Vi syntes dette hørtes spennende ut, og bestemte oss for å se nærmere på dette prosjektet, sier Sigbjørn Jenssen, regionleder i Nortømmer. – For oss var det viktig å finne et godt betalt hovedsortiment som kunne ta det meste av kvaliteten på denne øya, for å forenkle logistikken gjennom hele kjeden. Vi har blant annet salg på et skursortiment med meget romslige kvalitetskrav, som vil kunne være egnet på disse driftene. Med et skurbart tømmerutfall på 80 %, ser vi at dette sortimentet passer godt. Tømmeret blir fraktet til Gdansk i Polen med båten Captain Hagland, som rommer 3700 m³. Der blir tømmeret lastet over og videresendt med store konteiner skip til mottakere i Asia. Ingen norske sagbruk ønsker sitkasagtømmer av denne kvaliteten, sier han.
Noen kortreist løsning for sitkatømmeret er det altså ikke, men Jenssen mener den lar seg forsvare også om man ser på klimafotavtykket. – Vareflyten går stort sett fra Asia og til Europa og kontinerskipene skal tilbake til Asia med eller uten last, så her er det mulig å benytte seg av returmuligheten sier Sigbjørn Jenssen.
KJAPP LEVERING
Og med dette på plass var det 5. september klart for oppstart på Ormsøya utenfor Sandnessjøen. Det startet med at to hogstmaskiner og to lassbærere ble fraktet over til øya med lekter.
Mannskapet ble innkvartert i en hytte eid av skogeierens bror, der maskinene kunne parkeres nesten utenfor døra.
Deretter ble rundt 3200 m³ sendt i bakken i løpet av et par uker og tømmeret kjørt fram til vannkanten før lekteren kom tilbake. Denne rom mer 1800 m³ og ble lastet så kjapt som mulig ved hjelp av lassbærerne.
– Det gjelder å sørge for at logistikken fungerer, slik at man beslaglegger utstyret så kort tid som mulig, sier Dyrhaug. Det betyr blant annet at man har nok diesel og utstyr til å utføre de vanligste reparasjonene på maskinene tilgjengelig
INGEN HELÅRSAKTIVITET Og hastverket gjelder i høy grad også båten som transporterer tømmeret videre. – Skal det være økonomi i dette opplegget må vi kunne fylle opp en båt med sagtømmer. I dette tilfelle lastet vi 2700 m³ på Ormsøya og fylte opp med de resterende tusen i Møre og Romsdal forteller Sigbjørn Jenssen. At dette ikke trenger å gå på skinner fikk de erfare da tømmeret fra lekteren skulle over på båten. – Da røk en av lekterens ankerfester. Men heldigvis hadde vi en taubåt tilgjengelig som klarte å holde den i ro. Hvis ikke måtte båten ha ankret opp og ventet til været ble bedre, sier han.
Og at denne formen for tømmerdrift ikke er en vinteridrett er de skjønt enige om. – Mørketida og vinterstormene øker risikoen for mye. Fra utgangen av oktober og fram til påske får vi finne på noe annet, mener Dyrhaug.
STORT POTENSIALE Når dette leses, er en lignende og minst like stor drift gjennomført på Slapøya i Dønna. Og Dyrhaug og Jenssen er enige om at potensialet er stort, de mener mer enn 100 000 m³ kan avvirkes ved hjelp av lekter bare på Helgeland. Men det store spørsmålet er naturligvis om dette konseptet gir lønnsomhet til alle involverte, skogeier inkludert. Her er uttalelsene litt mer forsiktige. – Dette er et prøveprosjekt og det er for tidlig å si hva resultatet blir. Men prosjektet har blitt godt mottatt og interessen er stor. Og samarbeidet med den maritime næringen har vært utrolig positivt, sier Dyrhaug.
Sigbjørn Jenssen er ikke interessert i å være for detaljert, verken når det gjelder salgspris, driftskostnader eller rotnetto. Men han sier at i driftene som nå er gjennomført sitter skogeierne igjen med et tresifret kronebeløp pr kubikkmeter. Han har tro på at dette kan videreføres, men legger ikke skjul på at den økonomiske risikoen ved slike prosjekter er høy.
INGEN NY SKOG
Skogeier på Ormsøya er Rolf Olav Andresen. Han forteller at skogen som nå er avvirket ble plantet av hans foreldre i 1963. Men noe nytt omløp med barskog blir det ikke. – Jeg har prøvd å bli kvitt denne skogen i 20 år, barskog har ikke noe på disse øyene å gjøre. Jeg søker nå om omdisponering til beite, men kommer nok til å gå og fjerne sitkaplanter i årevis, det ligger veldig mye kongler på bakken etter drifta, sier han.
Andresen tror dette er en allmenn oppfatning. – Mange har tatt kontakt fordi de gjerne vil få gjort det samme, sier han. Men noe økonomisk oppgjør for hogsten har han foreløpig ikke sett. – Det er jo bare en uke siden de dro herfra. Det får bli det det blir, viktigste for meg var å få ned skogen. Jeg er fornøyd bare jeg slipper å betale for det, sier han. Og avslutter med å skryte litt av jobben som er gjort.
– De har vært flinke til å rydde opp etter seg. Selvfølgelig er det hjulspor, men jeg har sett det langt verre. Og kvisten er fint samlet i dunger som jeg kan brenne opp i løpet av vinteren, sier han.
Her kommenterer Jenssen at Nortømmer er opptatt av bærekraft og tilbyr planting der hvor det er aktuelt for skogeierne. – Vi presiserer foryngelsesplikten, men der det er plantet sitka og skogeierne har beiteavtaler, så vil hogstområdet bli omdisponert. Dette skjer selvsagt i dialog med skogbrukssjef i kommunen, sier han.