– Med denne fjernstyrte vinsjen på toppen kan vi slippe skogsmaskinene ned steder der de idag ikke kommer til. Taubaneentreprenør Torbjørn Frivik står på Elmia Wood og promoterer en relativt ny oppfinnelse som han mener er som skapt for norske forhold.
Frivik har idag fire taubanelag i sving og det er nærliggende å spørre om ikke denne vinsjen, som skal gjøre det trygt å slippe hogstmaskiner og lassbærere nedover bratta, vil ødelegge hans egen virksomhet. – Noen tau- banedrifter vil nok falle ut, men det er mer enn nok skog i bratt terreng til alle. Dessu- ten er så godt som alle uhell under taubanedrifter knyttet til fellingen. Det er viktig å få mekanisert den arbeidsoperasjonen der det overhode er mulig. Dette opplegget er dessuten spesielt velegnet for kortere, bratte partier der hogstmaskina ikke kommer til, men der det ikke er nok kubikkmeter til å sette opp en taubane, sier han.
STOR REKKEVIDDE
Oppfinnelsen, som har fått navnet T-Winch, er utviklet av den østerrikske maskinkon- struktøren Markus Krenn. Han har tidligere arbeidet for Konrad Forsttechnik og hatt en solid finger med i utviklingen av Mounty- taubanene, men har nå etablert selskapet Ecoforst. Han forteller at T-vinch er utstyrt med hele 500 meter 18,5 mm wire og kan trekke opp til 8 tonn. Det høres kanskje lite ut i forhold til en hogstmaskin eller lassbæ- rer med fullt lass, men ifølge Frivik er en slik kraft som virker i riktig retning mer enn nok til å få skogsmaskiner sikkert opp og ned uten sluring. Opplegget er altså at den fjern- styrte, beltegående vinsjen plasseres på top- pen av lia som skal avvirkes, hogstmaskinen kobles på wiren og slipper seg nedover, mens vinsjen brukes som sikring. Den veier rundt åtte tonn og er utstyrt med et skjær som set- tes i bakken. Men den kan selvfølgelig også barduneres. Etterpå kan det samme gjøres med lassbæreren som skal plukke opp tøm- meret.
VIL TESTE I NORGE
Men det geniale er at det er skogsmaskinfø- reren som styrer vinsjens funksjoner med en fjernkontroll. Han kan justere trekkraf- ten trinnløst etter som han slipper seg ned – eller har behov for å kjøre oppover igjen. – Dette er en løsning som gir tilgang til arealene, som ivaretar sikkerheten og som
beskytter miljøet, sier Frivik. Han har stu- dert systemet i drift i Tyskland, der 20 slike enheter er i bruk, det er halvparten av alle som hittil er produsert. Nå håper han å få en norsk maskinentreprenør interessert, slik at han kan få en T-winch til Norge og få prøvd ut opplegget. På spørsmål om hva prisen vil bli på denne robuste snella, som produseres i Slovakia, svarer Krenn at den vil komme på 130-160 000 euro, avhengig av utrustning. Det blir med dagens kurs 1,2-1,5 millioner kroner, så kommer frakt i tillegg.
HINDRER RAS OG EROSJON
Frivik har ikke vanskelig for å finne argu- menter for at dette er en god idé. – Halvpar- ten av den skogen vi kan hogge de nærmes- te årene står i bratt terreng, på Vestlandet står hele 40% den hogstmodne skogen i tau- baneterreng. I tillegg har betenkelighetene med de såkalte gravedriftene økt, mange ste- der tør man rett og slett ikke gjøre slike inn- grep på grunn av erosjon og rasfare – altså bruk av gravemaskin for i det hele tatt å komme fram med skogsmaskiner.
Og denne bekymringen deles også av folk som ikke skal selge maskiner. På Skog og Tre tok Mjøsen Skogs skogssjef Johannes Ber- gum til orde for økt bruk av taubaner. – En del jordras – enkelte av dem har forårsaket betydelige skader på samfunnets infrastruktur – har blitt koblet til forutgående skogsaktivitet i lia over. Klimaendringene gjør at vi må se på driftsmetodene våre. Vi påtar oss et ekstremt stort ansvar når vi begynner å skjære av vannveier med gravemaskin for å få tak i tømmer. Vi må velge driftsmetoder som står seg over tid og det er utrolig viktig at de opprinnelige vannveiene er åpne når drifta er over, sa han.
– SVÆRT INTERESSANT
Blant dem som ble presentert for T-winch på Elmia Wood var en delegasjon fra Vest- skog. Dette skogeierandelslaget arrangerte egen busstur med 60 deltagere, med skogsjef Vidar Jørdre i spissen. Og han legger ikke skjul på at det vil være interessant å få testet ut dette opplegget i deres geografi. – Vi har veldig mye av områder det dette konseptet kan være aktuelt, sier han. Noe både tøm- mersjef Mads Jensen og skogbrukslederne Jostein Vonheim fra Nordfjord og Torgeir Frøyland fra Sør-Rogaland er skjønt enige i.
