Fylkesveiene ble det heteste temaet på valgkampdebatt om skognæringen på Skogn i slutten av august. Men også hva skogen kan gjøre for klimaet , der klimaplanting, CO2-avgift og offentlige innkjøp ble pekt på som viktige virkemidler.
– Vanligvis hører får vi spørsmål om hva vi skal gjøre for å stanse den økende farten i skogen. Mens her spørres det hva vi kan gjøre for å akselerere den.
Det var KrFs Øyvind Håbrekken som understrekte gleden ved å diskutere aktiv skogpolitikk og ikke naturvern. Men han var i godt selskap i et panel der både Venstres Andre Skjelstad er skogeier selv, Aps Ingvild Kjerkol har ei datter som hadde plantet 8000 planter i sommer for russegruppa, hvorpå FrPs Terje Setterøy ble nostalgisk, for han plantet og sparte til moped i sin tid. Mens Knut Haga i SV kunne fortelle om egne flisleveranser fra grot, da dette ble støttet.
Etterslepet på fylkesveiene
Så gikk også debatten WoodWorks! hadde invitert til i Norske Skogs lokaler, i stor grad på aktivt skogbruk, og lite vern. Og mye gikk på infrastruktur. Der Høyre fikk starte med å skryte av sin satsing på skogsbilveger og kaier siste åtte årene. – 1,3 milliard på infrastruktur i skogbruket, i stor grad på kaier og skogsbilveger. I tillegg til flaskehalsprogrammet og testing av lengre og tyngre kjøretøy, sa Elin Rodum Agdestein (H) som vil satse videre her. Ola Borten Moe (Sp) nikket anerkjennende til dette og sa seg enig i det som var gjort. Derimot var han svært kritisk til hvordan Fylkesveiene har havnet i bakleksa, som han sa det. – Jeg vil benytte anledningen til å skryte av regjeringas satsing på stamveinettet vårt. Men samtidig ser vi nå et etterslep på 70 milliarder kroner på fylkesveiene, i tillegg til behovet for å oppgradere broer og andre flaskehalser, påpekte han, underforstått tømmeret kommer ikke fram hvis ikke hele veinettet holder god standard. Han syntes regjeringens pott på 16 milliarder i NTP på 12 år til fylkesveiene blir for smått . Særlig sammenliknet med bypakker i samme periode på 150 milliarder. Det syntes også FrP som påberopte seg å ha foreslått å bruke 20 milliarder kroner på de viktigste veiutfordringene for næringsvirksomhet på statens budsjett. Og med det frigi midler hos fylkeskommunene til fylkesveiprosjekter. Borten Moe (Sp) gjorde det til et verdispørsmål om hvor vi som samfunn velger å sette inn ressursene våre, og siktet mot distriktspolitikken. Skognæringa er jo avhengig av infrastruktur i distriktene, der den faktisk vokser.
Vil gi fylkene mer midler
Venstres Skjelstad som bor i Folla like ved FollaCells industri mente endog at Fylkesveiene er de største flaskehalsene. Og slo et slag for bruprogrammet som egentlig skal tildeles 50 millioner kroner årlig, men foreløpig bare tildeles halvparten.
Arbeiderpartiet som i skrivende stund ligger an til regjeringsmakt sammen med Senterpartiet i neste periode, meldte seg også på infrastrukturdebatten og Ingvild Kjerkol lovte fylkeskommunene mer rammemidler fra bunnen for få opp standarden på fylkesveiene. – Det handler om å gjøre veieier i stand til å gjøre investeringene. Høyre er opptatt av å skryte av den statlige andelen til fylkesveier, men det er jo bare en liten tilskuddsprosent. Standarden på fylkesveien handler i bunn og grunn om at veieier må ha økonomi til å gjøre de store investeringene rundt punktene som utbedres. Da må fylkeskommunene, som landets største og viktigste veieier, rammebemidles mer, mener Kjerkol (Ap). Mye tyder på Ap kan få støtte fra Rødt til dette. Hanne Lise Fahsing (Rødt) er i alle fall mer for å gjøre fylkesveiene bedre, enn å bygge nye europaveier med det innebærer av nedbygging av natur og matjord. Noe som selvsagt inkluderer flaskehalsutbedringer, – som hun sa.
Uenig om CO2-avgiften
Borten Moe (Sp) bragte CO2-avgiften på banen og pekte på regjeringens forslag til en tredobling av denne og hva det vil gjøre med konkurransekraften blant annet i skognæringa, når diesel til skogsmaskiner og transport øker så mye. – Spesielt fordi Norge allerede er gode på CO2-avgift i verdenssammenheng. Vi må ikke svekke egen næring overfor utenlandsk konkurranse heller, selv om vi vil at forurenser skal betale, understreket han.
KrFs Øyvind Håbrekken mener at en gradvis økning av CO2-avgifta må til, også i skogens rolle i klimakampen. Høyres Elin Rodum Agdestein argumenterer med at CO2-avgiften må til for at forurenser skal betale, men at det man tar inn på CO2-avgift skal man føre tilbake krone for krone i reduserte skatter og avgifter til det samme næringslivet. Terje Setterøy (FrP) vil egentlig bare fjerne hele avgiften.
Mer klimaskog – nå!
Borten Moe (Sp) var opptatt av at skogen bør brukes i større grad i klimaregnskapet og pekte på skogplanting. – Det er enormt potensiale i skogplanting i norske skoger. Det snakkes mye om teknologikvalifisering, men fotosyntesen den er altså utprøvd og viser seg å virke. Og er i tillegg gratis. I tillegg vil vi sitte igjen med en større fornybar ressurs i fremtiden. Jeg fatter ikke hvorfor regjeringen og det norske samfunn ikke satser mer på dette. Derimot brukes det 400 millioner kroner årlig på å ta skog ut av aktiv bruk, sa han.
Reis skog, men ikke sitka
En potensiell regjeringssamarbeider SVs Knut Haga sa seg enig i potensialet for påskoging, som han som vestlending kalte skogreising. Men understreket også poenget om at mye karbon fins i skogbunnen, og bindes ikke bare opp i tømmeret, noe han mener må tas hensyn til i valg av hogstmetoder. Haga fremsnakket plukkhogst. Og oppvokst ved sitkeplantefelt på Bømlo, hadde han også dårlige barndomsminner om «ihjelstukne» legger, som han kalte det, og han mener vi heller må satse på kvalitetsskog av gran enn sitka. Her kan han få en sak å diskutere med eventuelle fremtidige regjeringspartnere, Ap og Sp, som begge snakket positivt om sitka. – Sitka er en hardfør art med eminente egenskaper, siterte Kjerkol (Ap) tidligere Ap-politiker og ildsjel for kystskogbruket Alf Daniel Moen. Men SV vil få støtte av Rødt, ga Fahsing (Rødt) uttrykk for. Hun var også lutter postiv til å satse på påskoging.
Borten Moe (Sp) mente vi ikke har noen tid å miste: – Forsøk med klimaskog, – for noe tull. Vi vet jo at den vokser. Vi taper bare verdifull tid om vi ikke planter og driver skogen aktivt. På samme måten som vi i dag høster større karbonbinding og et større balansekvantum på bakgrunn av den aktive skogreisingen på 60-tallet. For det kan bli knapt med virke når fossil bruk skal ut, frykter han.
Enda mer FoU
KrFs Øyvind Håbrekken var opptatt av denne regjeringens satsingsområde videre nemlig bidrag til mer FoU og teknologisk utvikling for bedre bruk av tre og viste til Borregaard, blant annet. I denne utviklinga vil han også bruke offentlige innkjøp som et viktig politisk virkemiddel. Det er han ikke alene om. Det var også noe Rødts Fahsing understreket. I tillegg til et offentlig industri- og leverandørutviklingsfond for 10% av oljefondet, som også vil gagne skogbruket, i følge Fahsing.
Håbrekke (KrF) minnet alle på at skogbruk handler om de lange linjene, og ikke bare om bruk eller vern, men om å forvalt ressursene best mulig. – Knut (Haga (SV), sa at vi ikke bare har en klimakrise, men også en naturkrise. I det bildet blir det ekstra viktig å ha flere tanker i hodet på en gang. Å produsere mer, foredle mer og utvikle industrien på bærekraftig vis for generasjoner som kommer etter oss. Skogen er langsiktig, slo Håbrekke fast – og etterspurte mer fremsnakking av oss selv og synliggjøring av skogen som bærekraftig ressurs.
