Med stigende energipriser har også interessen for brenselmaterialer tatt seg opp. Grot er blant disse.
TEKST OG FOTO: LINE VENN
MEN MED DENNE fraksjonen går det ikke fullt så fort. Greiner og kvister må gjerne ligge rundt et år i skogen og «riste av seg» nåler og blader før det kan hentes. Likevel er det økende interesse for fraksjonen.
Først og fremst hos svenske biomassebaserte varmeverk som har fått økt konkurranse på råstoffet med de høye energiprisene, særlig fra Europa. I Sverige har man også lengere tradisjon for uttak av grot. Hele åtte TWh av svensk energiproduksjon kom fra denne fraksjonen i 2021. Noe som tilsvarer et uttak på rundt 3,7 fm3 (svensk grot inneholder mer lauv enn norsk og har derfor høyere brennverdi.)Og den svenske bioenergi forening (Svebio) bekrefter at aktiviteten har økt med energikrisen i år.
I NORGE SER vi ingen slik trend ennå. Men det vi ser er at stadig flere snakker om grot i forbindelse med biomassetilgang til en voksende industri basert på biomasse fra skogen.
I NORGE ER det industriplaner som vil kreve tilgang til åtte millioner m3 mer skogsvirke enn vi tar ut i dag. Riktignok tar vi ennå ikke ut hele den aktuelle tilveksten i Norge, slik svenskene tilnærmet gjør. Men potensialet for en bærekraftig økning i årlig uttak er ikke på mer enn rundt tre millioner m3, ifølge tall fra Nibio, som regner et maks uttak på nærmere 17 millioner m3. I fjor tok vi ut 11,6 millioner m3 tømmer til industri, ifølge tall fra SSB. I tillegg tas det ut rundt to millioner m3 til ved. I et slikt bilde kan groten bli mer interessant fremover.
TOTALT REGNER NIBIO med at det legges igjen rundt 3,7 millioner fm3 grot på norske hogstflater årlig. Nå kan ikke alt dette tas ut, noe må ligge igjen som næring for ny skog på feltet, og av hensyn til biomangfoldet. Ifølge finnene er tommelfingerregelen å ta ut maks 70 %. Rent praktisk er det også umulig, og ikke alt er så tilgjengelig heller. I rapporten Klimakur 2030 regner man med et aktuelt uttak på rundt 50–60 %, noe som utgjør rundt to millioner fm3. Det tilsvarer rundt 3,5 TWh i energi.
KLIMAEFFEKTEN AV Å bruke grot er rett og slett det som spares gjennom å erstatte fossil energi. I den forbindel sen vil bruk av grot til varme være mer effektivt enn om det lages biodrivstoff av groten. Dersom greiner og topper alternativt blir liggende igjen og råtne på hogstflata, vil størstedelen av biomassen brytes ned, og karbonet slipper ut som CO2 i løpet av ca. 15 år. En mindre andel vil lagres som karbon i jords monnet, og en bitte liten andel lekkes ut som løst organisk karbon. Derfor kan det forekomme noe karbontap fra jorda ved uttak av grot.
MEN KLIMAEFFEKTEN AV å ta ut grot kan bli god hvis det gjøres bærekraftig og smart, ifølge forskerne på Nibio. Hindringene kommer snarerei logistikken og lønnsomheten, selv med dagens energipriser. Men blir kampen om biomassen enda hardere i fremtiden, kan groten altså bli et viktig bidrag, som råstoff til nye grønne produkter som f.eks. biodrivstoff. Med det kan den utgjøre et positivt tilskudd på klimaregnskapet. Derfor snakker mange om den.
Du kan lese de andre sakene om grot her:
En ubrukt energiressurs med klimaeffekt
