En ny kost med ambisjoner

– Norske Skog har den høyeste fiberkompetansen i Norge. Vårt mål er at den skal bli brukt til å redusere den altfor store tømmereksporten fra landet.

Geir Drangsland (60), den nybakte styrelederen i Norske Skog, legger ikke skjul på at hans hovedfokus er konsernets innenlandske aktiviteter. Og mannen som sier dette har definitivt klart å skape verdier basert på den norske fiberen. Byggma-konsernet, som han eier nesten alene, hadde i pandemiåret 2021 et overskudd på hele 750 millioner kroner. Også fjoråret var godt, med en omsetning på 2,5 milliarder og et overskudd på 300 millioner. Men i fjerde kvartal i fjor buttet det også for Byggma, med et kraftig fall både i omsetning og resultat. – Vi opplever en betydelig nedgang i bolig- og hyttebygging. Men vår reduksjon er mindre enn markedets, vi har en ganske stor eksportandel. Men når markedet krymper må vi alle jobbe smartere. Og det er stor variasjon mellom våre ulike aktiviteter, sier Drangsland.

For Byggma Group produserer nemlig åtte ulike merkevarer. Blant de viktigste er Huntonit og Smartpanel, ferdigmalte og ferdigtapetserte plater fra fabrikkene i Vennesla og på Braskereidfoss. – Disse produktene har blitt veldig godt mottatt og har akselerert verdiskapningen og lønnsomheten ved fabrikkene kraftig. Det handler om å være innovativ og få fram produkter markedet vil ha og betale for. Her har Forestia virkelig vært dyktige, sier han. Og er ikke i tvil om at Byggma vil klare seg utmerket, selv om konsernsjefen for tiden kanskje er mer opptatt av Norske Skog. – Vi har en konsernledelse på 15 personer med god kontinuitet. Alle har en veldig god rolleforståelse, jeg får ting til å skje gjennom mine dyktige kolleger. Men jeg er alltid tilgjengelig, sier Drangsland.

Men bakgrunnen for intervjuet er altså ikke Byggma-suksessen, men at mannen har brukt nesten halvannen milliard kroner på å bli største aksjonær og deretter styreleder i Norske Skog.

– Hva er motivet for å gå så tungt inn i det fortsatt trykkpapirbaserte konsernet?

– Jeg tror jo det er mulighet for å øke lønnsomheten i konsernet og dermed tjene penger. Men jeg har også et sterkt ønske om å bidra til at noen av de tre millioner kubikkmeter tømmer som vi årlig sender ut av landet kan videreforedles her. Og jeg mener altså at Norske Skog, som kanskje sammen med Borregaard og Byggma har best kompetanse på fiber her i landet, er godt posisjonert til å ta en sånn rolle. De flotte anleggene og de superdyktige medarbeiderne ved Saugbruks og i Skogn bør brukes til å skape nye produkter og dermed inntekter som etter hvert tar over for papir. Nå ser solnedgangen for papir ut til å vare lenge og bortfallet av produksjonskapasitet har sørget for at prisene er gode. Og disse fabrikkene ligger helt i toppsjiktet når det gjelder kostnadseffektiv produksjon, så det er ingen grunn til bekymring på kort sikt. Men jeg har altså tanker om å utvikle andre produkter som etter hvert kan erstatte de synkende inntektene fra papirproduksjonen.

– Norske Skog bruker jo nå milliarder på å legge om til emballasjeproduksjon ved fabrikkene i Frankrike og Østerrike. Nå kommer altså turen til Norge?

– Jeg kan foreløpig ikke være så veldig konkret. Det er selvfølgelig bra å senke risikoen ved å diversifisere produktspekteret, og returpapirbasert produksjon av bølgepapp er framtidsrettet. Men det er altså en bedre utnyttelse av norsk og nordisk fiber som er mitt hovedfokus.

Aksjekursen i Norske Skog har ikke akkurat gått i taket etter Drangslands inntreden som største eier og styreleder. I skrivende stund ligger den på 58 kroner, det er ned nesten 20 prosent siden årsskiftet. Det bekymrer ikke Geir Drangsland spesielt mye.

– Vårt perspektiv er langsiktig, og kursen er uviktig når du ikke har planer om å selge. Om kursen faller kjøper jeg kanskje mer. Det jeg er opptatt av er å gjøre forbedringer i hverdagen som øker lønnsomheten i framtida.

– Før i tida var det trauste skogeiere som var styreledere i Norske Skog, mens de siste seks årene er det investeringsdirektøren i et britisk hedgefond som har bekledd rollen. Hvor plasserer du deg i dette bildet?

– Jeg har selv utviklet lønnsom fiberindustri gjennom 23 år og har tung kompetanse. Jeg har investert 1,5 milliard i selskapet og tror jeg bli en god eier, min personlighet og ambisjoner vil etter hvert prege selskapet. Og jeg føler meg egentlig trygg i rollen. Jeg har kjøpt mye tømmer og jeg kjenner godt til verdikjeden oppstrøms. Og det er mange dyktige folk i Norske Skog som kan nedstrømssiden godt. Men jeg skal tilegne meg den kunnskapen også. Jo mer en kan, jo bedre beslutninger kan en ta. Mitt mål er at jeg om tre år skal kunne mest av alle om Norske Skog.

Drangsland lar oss også forstå at han ikke er imponert over disposisjonene som ble gjort mens skogeierne fortsatt hadde styringen i Norske Skog. – Denne historien, som til slutt endte med konkurs, er etter min mening en av landets største industriskandaler. Den er et skoleeksempel på hvordan dårlige avgjørelser ødela et godt selskap og bør gå inn i pensum ved alle landets økonomiske utdannelser. En rapport fra Boston Consulting Group advarte mot den ensidige satsingen på trykkpapir, fordi internett hadde etablert seg. Likevel ble det gjort gigantiske oppkjøp som satte selskapet i bunnløs gjeld. Jeg sliter også med å skjønne poenget med at et norsk selskap på død og liv må være globalt, sier han.

Og dette er ikke første gang Geir Drangsland ytrer seg om skogeiernes industrielle eierskap. Han uttalte følgende om Moelven da han ble intervjuet i Norsk Skogbruk høsten 2017: – Det er litt vanskelig å forholde seg til en stor eier med avsetning på råstoffet som sin hovedagenda, snarere enn industribygging. De rollene er ikke helt forenlige, etter mitt skjønn. Det gjør det vanskelig for andre å komme inn, noe som svekker Moelven over tid.

– Mener du det samme i dag?

– Ja, i grunnen. Hadde det ikke vært for Moelvens spesielle aksjonæravtale med forkjøpsrett hadde Byggma i dag vært en betydelig eier i konsernet. Det tror jeg ville vært bra, det bør være noen i styrerommet som har et annet fokus enn størrelsen på tømmerinnkjøpet.

– Men Moelven har jo blitt en pengemaskin for skogeierne?

– Moelven har heldigvis en svært dyktig ledelse.

Geir Drangsland holdt i februar et innlegg på Viken Skog sitt store arrangement «Tømmer og marked». Da fikk de 600 frammøtte presentert «Byggmas ti bud» for forretningsdrift. De avslører at det legges vekt på mellommenneskelige relasjoner og etikk. Det første budet lyder rett og slett «Vær ærlig!».

– Er ikke det en selvfølgelighet?

– Dessverre ikke. Og det hjelper ikke om du er aldri så hyggelig og faglig sterk hvis du lyver. Ærlighet og tydelighet genererer positiv energi og får alle til å dra i samme retning. Det handler også om å gjøre medarbeiderne modigere. Man må tørre å ta en konfrontasjon – og tåle å bli konfrontert. Dette blir enklere å få til hvis man kan stole på at folk snakker sant.

– Etikk i næringslivet blir jo trukket fram stadig vekk, ikke minst når det gjelder de velståendes valg av bosted. Du har ikke som milliardær vurdert flytting til Sveits?

– Nei. Selskapsskatten i Norge er jo på et «hyggelig» nivå, det er når man tar penger ut av bedriftene at beskatningen blir hard. Jeg har forståelse for at de som er nødt til å ta ut store summer fra virksomheten sin for å betale skatt velger alternative løsninger. Men for meg er ikke det aktuelt.

– Mye industri har forsvunnet og mange jamrer seg over rammebetingelsene ved å produsere i en av verdens rikeste land. Men du er ikke blant dem?

– Vi har verdens dyreste industriarbeidskraft og det kommer neppe til å endre seg. Det gjelder derfor å produsere effektivt. Byggma-konsernet omfatter vindusprodusenten Uldal som er en temmelig arbeidsintensiv bedrift med mye spesialordre. Her er konkurransen fra importerte produkter hard og lønnsomheten bare sånn passe. Men en robot koster ikke mer i Norge enn i Polen, så innenfor høyteknologisk produksjon er det fullt mulig å konkurrere og tjene penger. Vi leter stadig etter slike muligheter – og til å putte mer verdi inn i de ferdige produktene.

Etter utdannelse på BI i Bærum startet Geir Drangsland sin yrkeskarriére i Orkla-bedriften Idun, men det er årene som direktør i Elkjøp på 90-tallet han trekker fram som de viktigste.

– I disse årene utviklet Elkjøp seg fra en butikk med 150 millioner i omsetning til et konsern som omsatte for ti milliarder. Dette skjedde mens Thor Bjarmann var hovedeier og styreleder. Han var en viktig mentor for meg og han lærte meg mye som jeg har prøvd å ta med meg videre. Thor hadde en enorm handlekraft, han var tydelig og flink til å delegere, men med oppfølging.

Og det var ikke bare lærdom Geir Drangsland fikk med seg fra Elkjøp, men også en del aksjer. Og det var disse som ga mulighet til å legge de første steinene på det som etter hvert ble Byggma-konsernet. – Jeg kjøpte Fibo-Trespo i Lyngdal av Jan Reinås i 1997 for 22 millioner kroner, erindrer Drangsland. Denne bedriften ble for øvrig solgt til et Private Equity-fond i 2015. Men da var prisen 477 millioner og Byggma-konsernet hadde for lengst fått flere bein å stå på

Geir Drangsland er definitivt fortsatt sørlending og Byggmas hovedkontor ligger i Vennesla. Men eieren har ikke vendt tilbake til Sørlandet, han trives utmerket i Holmenkollåsen. – Jeg synes Oslo er en flott by å bo i. Jeg går mye på ski og forholdene for det er fantastiske, sier han. Fotballskoene, som ble flittig brukt i ungdommen, er derimot lagt på hylla. – Jeg har fortsatt forballdilla og drar til England 3–4 ganger i året, helst for å se på Liverpool. Men for å holde meg i form bruker jeg ski og sykkel, det er langt skånsommere, sier han.

Mannen har også fire barn, tre voksne fra et tidligere ekteskap og en fortsatt hjemmeboende på 13 år. Men han går ikke med på at disse har hatt en fraværende far som har vært opptatt med å bygge konsern. – Nei, jeg vil påstå at familien alltid har gått foran. Jeg har vært fotballtrener for sønnene og håndballtrener for min datter. Og jeg har flyttet hovedstyremøte i Byggma fordi det kolliderte med en treningskamp for småguttlaget jeg trente. Man trenger ikke jobbe dag og natt om man klarer å delegere. Men jeg er som sagt alltid tilgjengelig, avslutter Geir Drangsland.