Nytt storting, med både nye og kjente fjes, og en ny regjeringskonstellasjon er på trappene. Hva skjer med skognæringen? De siste fire årene har en blåblå regjering gjort mye for næringen innenfor samferdsel og skatt, men også gitt Venstre en innertier på 10% skogvern. Partiene har imidlertid lovet næringen mer. لعبة ضومنه اون لاين للايفون Nå må de innfri. Usikkerhet om hvem som får mest innflytelse på skogpolitikken er det imidlertid fortsatt. Mest sannsynlig er en ny konstellasjon mellom Høyre og FrP, muligens med Venstre, i regjeringen.
Om Venstre blir med i regjeringen, kan det slå begge veier. Partiet fikk gjennomslag for 10% skogvern i forrige periode, men også for krav til bruk av biodrivstoff og trykk på bioenergi, som er positive saker for skogbruket. Og skal Venstre ha troverdighet i klima- og miljøspørsmålene, mener vi de må fremme bruk av skogen mer enn hittil. Stortingsbehandlingen av skogmeldingen i vinter tyder på at noe er på gang her.
Line H. Hjemdal (KrF) ble ikke gjenvalgt i Østfold og med det mistet skogbruket en støttespiller. Uten henne vil vi savne en røst som taler treforedlingsindustriens sak. اون لاين روليت Men Freddy André Øvstegård (SV) som overtar mandatet hennes i Østfold, har også uttalt seg positivt om treforedlingsindustri, og er nok kjent med denne fra sin hjemby Sarpsborg. Vi håper Øvstegård (22), yngstemann på Tinget, kan bli en ny medspiller for skognæringen. Og vi kan trenge en som nettopp er for bruk av skog i hans parti SV, der vernevenner som Naturvernforbundets tidligere leder Lars Haltbrekken og naturfotograf Arne Nævra også er nye ansikter i stortingslokalene. Men dette balanseres kanskje ut av et økt antall Sp-representanter.
Heldigvis står det i nesten alle partiprogrammene at man ønsker økt avvirkning og/eller et mer aktivt skogbruk. Det er topp. Da blir det helt avgjørende at politikerne nå får i havn en god avtale med EU om «utslipp og opptak av klimagasser i skog- og jordbruksarealer», som i praksis betyr hvordan vi skal bruke eller båndlegge skogen vår av hensyn til CO2-balansen. (LULUCF – se egen sak i nr 9-2017). Det første forslaget kommisjonen kom med i juni vil føre til at vårt årlige uttak vil stagnere på dagens nivå. Samtidig viser all statistikk at skogen vokser som bare det her i landet. Ny innsikt viser endog en økning i bonitetene på 40% (se egen sak i nr 9-2017). Og når stående skogsmasse allerede er rekordhøy, veksten og nå endelig hogsten er økende, og «alle» er enige om at vi må bruke mer skog for å nå klimamålene, er ikke mer båndlegging rett medisin.
Heldigvis falt EU-parlamentet ned på at Norden må ha en annen referansebane enn den først planlagte, som vil frigjøre mer av skogen, men det hele avgjøres først i oktober. Til da kan vi ikke være sikre på hvordan vedtaket blir.
Det betyr at alle gode krefter i skognæringen og politikerne nå må stå samlet og øve trykk på EU, slik at forståelsen for skogsituasjonen i Norge blir klinkende klar for beslutningstakerne i Europa. الروليت اون لاين Med dette vedtaket må vi sørge for vår fremtidige råstofftilgang som et viktig tiltak for det grønne skiftet, selv om politikerne nå er dypt nedgravd i regjeringskabaler. Kampen om politikernes oppmerksomhet er hard, men saken må ikke koke bort nå som det gjelder. Dette er avgjørende for verdikjedens fremtid. På dette området har politikerne anledning til å markere seg med én gang etter valget og vise en tydelig retning i klimakampen.
Les hele Norsk Skogbruk nr 9 her.https://www.medievekst.no/Digital/NSK/utgaver/nsk2017-09/mobile/index.html
