I «Grønt industriløft» fra 2022 la regjeringen 60 milliarder i potten for å satse på utvalgte områder, der skog og bioøkonomi var i godt selskap med områder som hydrogen, batterier, havvind og CO2-håndtering. Av de omtalte synes det som om alt annet enn skog har fått stor oppmerksomhet uten at det har blitt noe ut av. Uttrykket «opp som en løve og ned som skinnfell», er betimelig her. Mens vår tradisjonsrike skognæring har jobbet jevnt og trutt, som alltid. Uten betydelig drahjelp.
Det kunne trengtes sårt. For de siste årene har skogindustrien vært motarbeidet av internasjonale trender som har gitt dårlig lønnsomhet. Papirmarkedet har, som forventet, fortsatt å falle. Det er problematisk for store deler av norsk treforedling som ikke har klart å omstille seg – til tross for gode intensjoner og tiltak – og fortsatt i stor grad baserer seg på dette markedet. I tillegg har høye renter og inflasjon ført til nesten full stopp i bygg- og anleggsbransjen, noe norsk treindustri i stor grad lider under. Nå er det mange røde tall og fare for konkurser hvis det fortsetter slik. På toppen kommer knappheten på tømmer. Det har resultert i høye tømmerpriser – noe vi mener er helt på sin plass – men det utfordrer også industriens evne til verdiskapning.
Det er i ferd med å synke inn. I årets første utgave av norsk Skogbruk kan du for eksempel lese om tiltak Bergene Holm har gjort for å utnytte råstoffet bedre og skape høyere verdier med utgangspunkt i ulike kvaliteter. Det er en endring i tankesettet, bort fra at det er mer volum og produksjonskapasitet som nødvendigvis skal skape vekst. Og helt nødvendig, tror vi.
«Finske forskere har nylig konkludert med at finsk skogindustri med de rette grepene kan øke verdiskapningen med hele 80 prosent.»
Finland jobber nå systematisk med dette. Finske politikere har for lengst erkjent at finsk skogindustri ikke kan regne med mer tømmer fremover, snarere tvert imot. De må gjøre mer ut av det de har til rådighet. Og her skal det være et stort potensial, skal vi tro finske forskere som nylig har konkludert med at finsk skogindustri med de rette grepene kan øke verdiskapningen med hele 80 prosent. For en annen global trend er at verden skal bli fossilfri, og våre produkter er grønne og fornybare, noe som også åpner nye markeder.
Finske forskere påpeker imidlertid at en slik utvikling krever stor omstillingsvilje – både gjennom satsing fra industrien selv, men også politisk tilrettelegging. Det snakkes her om politiske vedtak som for eksempel fremmer klimavennlige bygg – som gir tre et fortrinn. Mer bruk av tre i offentlige bygg, og i finsk byggenæring generelt. Støtte til forskning og utvikling av nye produkter som for eksempel utnytter restprodukter som lignin bedre. Tilrettelegging som gjør det mer lønnsomt å videreforedle cellulosemasse hjemme – i stedet for å sende «råstoffet» ut av landet. I tillegg kommer investeringsevne og -vilje.
Norge er selvsagt dopet av oljeinntekter – og nå etter Ukrainakrigens påvirkning på energimarkedet – i enda større grad, noe økning i investeringene i olje viser. Men mer ekstremvær og temperaturrekorder det siste året grunnet fossilindustri, øker presset på oljenæringen, og gjør satsing og oppbygging av annen og fornybar industri stadig mer prekær. Som skogindustri.
Vi tror imidlertid også vi må legge inn forutsetningen at vekst må komme på det eksisterende tømmervolumet. For selv om Norge har bittelitt mer å gå på avvirkningsmessig enn svensker og finner, rammer knappheten på biomasse også norsk skogindustri. Da blir vi, som finnene, nødt til å få mer verdier ut av det volumet vi har. Det krever mer forskning, innovasjon og produktutvikling som klarer å utnytte ulike kvaliteter bedre – slik Bergene Holm nå gjør. Og mer foredling av eget råstoff innenlands.
«Vi må kunne forvente at dette ikke bare er tomme valgløfter, men at det faktisk fører til konkrete tiltak.»
Det vil to nye BCTMP-fabrikker kunne bidra med. Ikke bare vil de skape merverdier av 1,5 million kubikkmeter norsk tømmer, som i dag i stor grad er råstoff som går rett ut av landet. Det vil også skape gode fagmiljøer med større FoU-aktivitet og produktutvikling. All erfaring viser at aktive industrimiljø er beste ynglested for ideer og problemløsing som skaper utvikling, foredling og til slutt merverdier.
Men da må politikerne i Norge også legge til rette for norsk skogindustri. Som finnene viser, kan mye gjøres for å stimulere utviklingen. Vi har derfor – i første omgang – store forventinger til industrimeldinga som er rett rundt hjørnet. Videre er det også gledelig å se at nesten alle partiprogrammer fremhever satsing på skogindustri før valget til høsten. Så må vi også kunne forvente at dette ikke bare er tomme løfter, men at det faktisk fører til konkrete tiltak. Gode intensjoner holder ikke!
