Det er mye snakk om grunneierrettighetene. Vi snakker om lisence to operate. At ressursene må høstes for verdiskaping og arbeidsplasser i samfunnet. Og om det grønne skiftet. Dette blir fornybare produkter som erstatter fossile og lagrer karbon i mange tilfeller i årevis fremover. Vi argumenterer for at det må hogges for dette gode formål når andre interessenter fremmer sine argumenter om intakt skog for biologisk mangfold eller ønsker seg et mer variert landskap enn en hogstflate å gå på tur i. Når nærskogen – lekeområdet og turskogen hogges. Da står vi opp for skogeiers rettigheter til å ta ut verdiene som faktisk står der og som er investert i fra tidligere generasjoner.
Da er det nedslående at skogkulturen neglisjeres, stadig mer. Ofte gjøres ikke plantejobben godt nok. På Hurdagene traff jeg planteengasjerte som fortalte om planter som ikke stikkes helt ned, som settes midt i kvisthauger og aldri kommer opp, planter som står på skakke eller slett ikke settes på gode planteplasser. Videre er etterslepet på ungskogpleie en føljetong vi aldri blir ferdige med, til tross for både gode tilskuddsordninger og stadige informasjonskampanjer fra det offentlige som sliter med å nå fram.
Begge deler handler om å sikre en god fremtidsskog og verdiskapingen på norsk skogareal og dessuten benytte markas evne til karbonbinding – alt for fremtidige generasjoner. Dette er et ansvar skogbruket må ta. Grunneierrettigheter for høsting er vel og bra, men det følger også plikter med å eie og forvalte en naturressurs – til å bruke den på en god måte til samfunnets felles beste, både nå og for fremtiden.
«Det er mer naturlig at tømmerkjøperne, som er i kontakt med skogeierne om hogst, sørger for avtaler om både planting og ungskogpleie samtidig.»
Dette er selvsagt skogeiers ansvar i bunn og grunn, men tømmerkjøperne kan ikke fraskrive seg sitt. Blant annet har inntoget av større maskiner i skogbruket, bidratt til at skogeierne har blitt mindre engasjerte i egen skog. Tømmerkjøpene har bidratt på sin side med passiviseringen. Det er lettere å administrere større områder og flere eiendommer samlet, når det skal planlegges hogst. Så tilbys det også planting etter hogst samtidig, men det stopper gjerne der. Det burde det ikke. Det er bare trist når verken tømmerkjøper eller skogeier følger opp for eksempel en naturlig avgang på 20 prosent, og gjerne mer (kanskje fordi en planter presset på akkord har vært litt for rask?). Plantejobben burde innebære obligatorisk oppfølging. Det vil sannsynligvis også sikre at plantejobben gjøres bedre i første omgang, fordi det vil bety mindre suppleringsplanting i neste. Videre bør også ungskogpleien avtales når skogen skal hogges. Er du interessert i å ta ut tømmerverdiene som står i skogen, må fremtidsskogen i neste omgang sikres.
Det offentlige har lenge stått på for å få opp ungskogpleien, nå sist ungskogpleiekampanjen på Østlandet som vi skriver om i nyeste utgave. Der ser vi at det ikke er så lett å nå gjennom til skogeierne med budskapet. Offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som Skogselskapet er gode informatører og vi tror de er viktige som veiledere som ikke har næringsinteresse og kan være mer nøytrale. Men skogkultur har vist seg vanskelig å pushe. Det som har sett ut til å virke best i de fleste av disse kampanjene jeg har vært borti gjennom tidene, er skogpådrivere som hele tiden tar direkte kontakt med skogeierne. Det er krevende.
Derfor er det mer naturlig at tømmerkjøperne, som nettopp er i slik direkte kontakt med skogeierne i forbindelse med hogst, sørger for avtaler om både planting og ungskogpleie samtidig. Da er det lett for begge å forstå at man høster det andre har plantet og selv har ansvar for at neste generasjon skal kunne gjøre det samme. Oppdragene med hogst og skogkultur burde rett og slett henge tettere sammen.
Vi mener derfor tømmerkjøperne må ta mer ansvar for skogkultur. Samtidig må ansvaret for fremtidsskogen bli tydeligere for skogeierne. Skal man ha rett til å høste dagens fullvoksne skoger, må man også ta ansvaret for å sikre tilsvarende verdier for fremtidige generasjoner. For å omskrive et gammelt slagord: Krev din rett og gjør din plikt.
