Forvaltningen av de bynære skogene rundt Bergen er spesiell. Kommunen har nemlig overlatt ansvaret til den snart 150 år gamle ideelle stiftelsen Bergen Skog- og Træplantingsselskap.
Og her går tilrettelegging for friluftsliv, frivillig innsats og verdiskapende skogbruk hånd i hånd.
Bergen Skog- og Træplantingsselskap ble etablert allerede i 1868, altså flere tiår før Skogselskapet startet sin virksomhet andre steder i landet. Forklaringen er at de såkalte Byfjellene allerede da hadde vært «grå og nakne i uminnelige tider» og at en del kjøpmenn i byen tok initiativ til å danne en forening hvis «Formaal er Fremme af Skov- og Træplantning ved Bergens by og nærmeste Omegn», som det sto i stiftelsesprotokollen. På det konstituerende møte 6. august 1868 møtte hele 150 personer, så initiativet falt tydeligvis i god jord. Og man satte umiddelbart i gang med planting, til å begynne med hos private grunneiere som var positive til tiltaket.
Bergen kommune ervervet etter hvert mye av utmarksarealene rundt byen, blant annet for å sikre drikkevann. Men etter en avtale som ble formalisert i 1955 ble forvaltningen av områdene overlatt Skog- og Træplantingsselskapet. – Det dreier seg om rundt 25 000 daa, av dette er rundt 6 000 daa produktiv skog, men den er til gjengjeld veldig produktiv, forteller dagens leder for selskapet Jørgen Frønsdal, med den klingende tittelen skogmester.
Eget sagbruk
Tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet i de såkalte byfjellskogene står naturligvis helt sentralt i Skog- og Træplantningsselskapets virksomhet og har gjort det lenge. – Men i vår strategiplan går det også klart fram at vi skal drive skogbruk og ivareta verdien i råstoffet som produseres. Vi eier og driver derfor blant annet et lite sagbruk, hvor vi foredler til eget bruk og produserer en del som ikke er hyllevare, sier Frønsdal og viser fram en svær bordplate produsert av sitka. Avvirkningen har i snitt ligget på rundt 1500 m³ i året, men orkanen Nina sørget for at dette kvantumet måtte økes i fjor og i år.
Frivillig innsats
Terrenget rundt Bergen er bratt og en viktig oppgave for selskapet er vedlikehold av rundt 25 km av det Frønsdal kaller for spaserveier. – Bruken er omfattende og variert, disse veiene og stiene utgjør byens største idrettsarena og jeg vil påstå at betydningen for folkehelsa er stor. I tillegg er det 200 anløp av cruiseskip her hvert år, og nesten alle passasjerene vil på tur til Fløyen, forteller Frønsdal.
De siste årene har voldsom nedbør skapt større behov for opprusting, nye grøfter og grøvre stikkrenner. Alt må gjøres med nennsomhet, disse veiene er jo også kulturminner som mange har et forhold til. Men det gir seg også positive utslag: – Vi har en dugnadsgjeng bestående av spreke pensjonister, rundt 30 karer som møtes to ganger i uka. Disse rensker blant annet grøftene med håndredskap og gjør virkelig en innsats, i fjor nedla de mer enn 5300 arbeidstimer, sier Frønsdal fornøyd.
Milde gaver
Han forteller at Skog- og Træplantningsselskapet går aktivt ut mot næringslivet og ber om støtte til ulike prosjekter. Det såkalte Byfjellslauget består av 11 firmaer som hver bidrar med 50 000 kroner årlig i fem år. Men selskapet mottar også gaver fra private. – Vi fikk nylig en donasjon fra en kar som hadde lagt merke til at bilen som dugnadsgjengen bruker var temmelig sliten, smiler Frønsdal. Men i bunnen for selskapets drift ligger et par millioner kroner i årlig støtte fra Bergen kommune samt kontingent fra rundt 1900 medlemmer. – Vi har et utmerket forhold til byens politikere og administrasjon. Jeg tror de vet at det hadde blitt betydelig dyrere om en kommunal etat skulle gjort jobben vi gjør. Og innbyggerne er svært glade i Byfjellene, men forventer ikke at kommunen skal ordne opp i alt, sier han.
Gammelskog av sitka
Skog og Træplantningsselskapets fem ansatte holder til i nyoppussede lokaler på Bleken Gård, i skråningen opp mot Fløyfjellet. En kort spasertur unna ligger som tidligere omtalt landets høyeste tre, en sitkagran plantet i 1895. Også vannet Skomakerdiget på toppen av Fløyfjellet er omkranset av majestetisk sitkaskog med grove dimensjoner. – Her er det ikke snakk om å drive et økonomisk fundert skogbruk, bare nødvendig opprydning og vedlikehold av utsiktspunkter. Bergenserne er vokst opp med disse trærne og de blir stående til Vårherre vil noe annet, sier Frønsdal, med opprydningen etter orkanen i Nina i frisk erindring.
Utnytter ressursene
Men slett ikke hele arealet behandles like parkmessig. I Våkendalen mellom Fløyfjellet og Ulriken og på Løvstakken er det foretatt betydelige hogster og det plantes årlig ut 5-6000 granplanter. – Det handler både om å utnytte ressursen og å åpne opp landskapet. I tillegg til å få flest mulig ut på tur ønsker Bergen kommune også å være en skogeier med en aktiv forvaltning, som gjør sitt til å få fram fornybart råstoff og binde CO₂, sier Jørgen Frønsdal. Som noen vil huske er han forstkandidat fra Ås med lang fartstid i skogoppsynet. Han var Hordalands siste fylkesskogsjef da han gikk over til Skog- og Træplantningsselskapet for ti år siden.
«Oppstemten» klar til jubiéet
Skog- og Træplantingsselskapet runder altså 150 år i 2018, noe som selvsagt skal markeres. – Vår jubileumsgave til byen er en 750 meter lang trappesti opp til Ulriken. Det er et prosjekt til syv millioner kroner og sherpaer fra Nepal er allerede i full gang med byggingen. – Det er jo på en måte galskap, men stor slitasje og økende erosjon på den eksisterende stien førte til at noe måtte gjøres, sier Jørgen Frønsdal. Mye av prosjektet er allerede finansiert fra ulike fond, men patriotiske bergensere kan selvsagt få bidra med å kjøpe sitt eget trappetrinn – til den nette sum av 5000 kroner.
