Skogfrøverket har i mange år hatt retningslinjer og verktøy for valg av frø- og plantemateriale av gran og furu for å sikre god vekst og klimatilpasning. Nå foreligger denne veiledningen i en nettportal. Proveniensvelgeren er et nytt og kartbasert redskap for plante- og frøkjøpere.
TEKST: THOMAS SOLVIN (NIBIO), ØYVIND M. EDVARDSEN (SKOGFRØVERKET), ARNE STEFFENREM (SKOGFRØVERKET OG NIBIO), TOR MYKING (NIBIO)
Å sikre en god match mellom plantemateriale og vokseplass er en grunnleggende forutsetning for at skogen skal vokse godt og unngå klimaskader. Følgelig har Skogfrøverket i mange år gitt anbefalinger om bruksområder for skogfrø sanket i norske bestand og fra frøplantasjer, basert på søk på fylke, kommune og høydelag.
FØRSTE VERSJON – EN VIDEREFØRING AV DAGENS VEILEDNINGSRUTINER
Første versjon av Proveniensvelgeren er en kartbasert versjon av dagens veiledningsrutiner for gran og furu. I denne får brukeren anbefalinger om plantemateriale ved å klikke på ønsket plantelokalitet i et kart. Verktøyet kan også hjelpe brukeren med å finne ønsket kommune og høydelag på kartet. Anbefalt plantemateriale blir rangert etter forventet genetisk gevinst fra foredlingsprogrammene.
Proveniensvelgeren anbefales brukt sammen med annen veiledning og informasjon fra Skogfrøverket, for best mulig valg av frø og plantemateriale.
I deler av Hedmark og Oppland brukes i dag svensk foredlet materiale av furu. Anbefalingene for dette furumaterialet bygger på beskrivelsene av de svenske frøplantasjesonene og ekstrapoleres til Norge basert på breddegrad og høydelag. Skogfrøverket har tatt inn partier fra de mest interessante svenske frøplantasjene for salg til planteproduksjon. Ved egen import må det søkes om godkjenning for bruk fra Kontrollutvalget for skogfrøforsyningen. En tidligere versjon av Proveniensvelgeren ble i fjor høst testet av et panel av frø og plantekjøpere, for å sikre best mulig funksjonalitet, brukervennlighet og dokumentasjon. Portalen er tilgjengelig på www.skogfroverket.no/proveniensvelgeren/
NESTE VERSJON
Granas og furuas klimatilpasning varierer kontinuerlig langs klimagradienter, og ethvert plantemateriale har et optimalt bruksområde og mer perifere områder hvor det presterer dårligere
– for eksempel høyere over havet eller lengre ut mot kysten. Denne geografiske variasjonen blir ikke fanget opp i dagens veiledning som statisk følger dagens sankeområder og kommunegrenser. Derfor inngikk NIBIO og Skogfrøverket for flere år siden et samarbeid med søsterorganisasjonene Luke i Finland og Skogforsk i Sverige for å utvikle såkalte forflytningsfunksjoner for gran og furu, altså statistiske funksjoner som beskriver hvordan ulike materialer presterer over et større geografisk område. Noen vil kjenne til «PlantVal», den svenske portalen som har ledet an og inspirert utviklingen av Proveniensvelgeren.
Forflytningsfunksjonene bygger på data fra et stort antall forsøk der det samme plantematerialet er testet på ulike lokaliteter med forskjellig klima. I neste versjon av Proveniensvelgeren, som vi regner med å ha klar i 2023, vil derfor anbefalingene for gran være basert på forflytnings funksjoner som nettopp gjør det mulig å velge plantemateriale som er best mulig tilpasset klimaet på voksestedet. På sikt vil det også være mulig å beregne hvilke frøkilder som er best egnet i et fremtidsklima, f.eks. ved en temperaturøkning på 1,5 grader
Gjennom forskning som har foregått ved NIBIO i flere tiår vet vi også at temperaturen under frømodningen påvirker vekstrytmen. Frø som er utviklet gjennom en varm sommer vil gi opphav til planter som avslutter veksten senere enn planter fra frø som er modnet i en kjølig sommer, selv om foreldretrærne er de samme. Dette kjent som en epigenetisk effekt og er også noe som vi kan ta hensyn til i Proveniensvelgeren, f.eks. slik at frø modnet under høy sommertemperatur vil få bedre tilpasning til lavere høydelag og sørligere breddegrader enn frø modnet under kjøligere forhold. Med andre ord vil Proveniensvelgeren gi stadig mer presise anbefalinger for bruk av materiale.
Proveniensvelgeren er utviklet i et samarbeid mellom NIBIO og Skogfrøverket, og er finansiert av LMD.
