Det trengs klarere regler som sikrer foryngelsesplikten og gjør det vanskeligere å omdisponere til beite. Og tiltak som kan begrense snutebilleskader og beiteskader fra hjort. Da kan vi få opp foryngelsen etter hogst i kyststrøkene.
TEKST: ERLING BERGSAKER, AKSEL GRANHUS, SIMON THORSDAL, ESPEN LOE OG INGEBORG ANKER-RASCH
Det er grundig dokumentert at planteaktiviteten i deler av kystskogbruket er for lav til å være innenfor det vi forventer i et bærekraftig skogbruk. Norskog, NIBIO, AT Skog, Allskog og Norges Skogeierforbund ønsket å se nærmere på årsaker og mulige tiltak for å bedre situasjonen, og har gjennomført et prosjekt basert på spørreundersøkelser og intervjuer.
OMDISPONERING AV AREAL OG SKADER
Undersøkelsen viser at hovedbegrunnelsene for å ikke plante er ønske om omdisponering av skogareal til jordbruks formål, samt regionale problemer med snutebilleskader og hjortebeite. Planer om omdisponering av skogareal til jordbruk er ofte reelle, men erfares også å være bekvemmelighetsargumentasjon, for å unngå foryngelsesplikten i en del tilfeller. På spørsmål om det er noen skranker mot å øke plantingen, trekkes det først og fremst fram at funksjonærkorpset mangler tid til grundigere oppfølging. Vi spurte også om det mangler arbeidskraft eller planter, men i normalår synes ikke det som noe problem.
INFORMASJON, OPPFØLGING OG KOMMUNIKASJON
I tillegg til å følge opp angitte skranker og utfordringer med skader på planter, trekkes følgende tiltak fram som de viktigste:
- • Mer aktiv veiledning og oppfølging fra skogbruksetaten
- • Mer aktiv markedsføring og oppfølging fra skogbruksleder/virkeskjøper
- • Mer informasjon om fordelene med skogfond
Samarbeidet mellom aktørene rapporteres i hovedsak som godt, men det er potensiale for å gjøre dette bedre, blant annet med tidligere informasjon til kommunal myndighet om hogstplaner og mer samordnet bruk av kartinformasjon.
I tillegg til tiltakene som er nevnt ovenfor er det i gruppeintervjuene foreslått å endre regelverk, ved å inkludere moms i kostnadsgrunnlaget for ikke momsregistrerte skogeiere, øke kravet til minste plantetall i bærekraftforskriften og øke nedre grense for skogfondavsetning.
KLARERE REGLER OG SKADEBEKJEMPELSE
Prosjektgruppen ser at problemet med manglende planting i kyststrøka er sammensatt. Det er ingen enkel løsning på dette, men det er likevel en del som kan gjøres av de ulike parter, stat, kommuner og organisasjonene/virkeskjøperne. Spesielt peker gruppen på:
- • Behov for klarere regler for å følge opp omdisponering til jordbruksformål/beite, som gjør det enklere å begrense fritak for foryngelsesplikt til de områder hvor ønsker om omdisponering er reelt.
- • Økt FoU-innsats for å løse utfordringene med store snutebilleskader på foryngelsen. Problemet er stedvis svært stort og større enn vi ofte erfarer i skogstrøka.
- • Mer aktiv viltforvaltning som bidrar til å redusere beiteskadene fra hjort, der dette er et problem. Her har kommunene en viktig rolle i tillegg til rettighetshavere.
- • Økt bemanning i kommunene og organisasjonene for veiledning, salg, oppfølging og kontroll av foryngelsesarbeidet. Innsalg og oppfølging er arbeidskrevende og krever personellressurser, ikke minst i områder hvor det ikke er kultur for å denne type arbeid.
