En ny NIBIO rapport presenterer oppdaterte produksjonstabeller og bonitetskurver for gran- og furubestand i Norge. De nye verktøyene viser ofte høyere produksjon, særlig i utynnede bestand, og også at trærne har en mer utholdende høydevekst.
TEKST OG FIGUR: CHRISTIAN KÜHNE, KJERSTI HOLT HANSSEN, J. PAUL McLEAN, NIBIO
Klimaet over hele Norge har endret seg vesentlig de siste 50 årene. Skogplanleggingsmaterialene for jevnaldrende renbestand av gran og furu som er i bruk i dag, for eksempel produksjonstabeller, ble utviklet i 70-tallet. Derfor er det behov for oppdaterte verktøy som stemmer bedre under dagens vekstforhold.
Ved hjelp av nylig utviklede vekst- og produksjonsmodeller har NIBIO nå utledet nye bonitetskurver og produksjons tabeller for gran og furu. De gjelder for innlandsstrøk i Norge inkludert Nordland, samt Troms og Finnmark for furu. Data brukt til å utvikle vekst- og produksjonsmodellene kommer fra NIBIOs langsiktige feltforsøk i skog. De fleste av disse feltforsøkene ble etablert i 20-40 år gamle skogbestand på slutten av 60- og begynnelsen på 70-tallet.
Hensikten med feltforsøkene var å studere effekten av lavtynning, med varierende intensitet og tidspunkt, på vekst og produksjon på bestandsnivå. Tynningsinngrepene som er vurdert i de oppdaterte produksjonstabellene er derfor av samme type, det vil si at de minste trærne fjernes ved tynningen.
Tidligere modeller er basert på brysthøydealder (alder målt ved 1,3 m stammehøyde), mens det er total bestands alder som brukes i de nye vekst- og produksjonsmodellene, inkludert den som forutsier endring i overhøyde. Dermed er de nylig utledede bonitetskurvene også basert på total alder, med basisalder 40 år. Ved å konvertere bestandets totalalder til brysthøydealder kan de oppdaterte bonitets klassene (HT40) sammenlignes med de som er i bruk i dag (H40). Den grafiske sammenligningen av de to bonitets klassifiseringssystemene i figur 1 viser at de nye bonitets kurvene har en forlenget økt overhøydevekst og dermed når større overhøyder ved høy bestandsalder for begge treslagene.
Forskjellene i overhøyde mellom nåværende og oppdaterte bonitetskurver ser ut til å øke med økende bonitet.
Oppdaterte produksjonstabeller har blitt utledet for for skjellige boniteter, utgangstettheter og tynningsalternativer. Tetthetene og alternativene som er valgt skal reflektere vanlige forvaltningsscenarioer som finnes i Norge, og ulike andre alternativer som kan være av interesse. På grunn av skogens veksthastighet, arbeidskostnader, topografi og infra struktur, blir gran- og furubestand ofte ikke tynnet i Norge, og sjelden tynnet mer enn et par ganger over et omløp. De oppdaterte produksjonstabellene omfatter derfor skogfor valtningsscenarioer uten tynning (kun selvtynning), og med for det meste én til to tynninger basert på enten over høyde eller relativ tetthet. (En mer omfattende tabell kan studeres i artikkelens nettversjon.)
Omløpstidene vist i de ulike produksjonstabellene er basert på kulminasjonen av årlig middeltilvekst (netto volumproduksjon). En sammenligning av de oppdaterte produksjonstabellene med de som er i bruk i dag avslører til dels betydelige forskjeller, inkludert høyere netto volum produksjon i de nye tabellene for utynnede bestand av begge treslag og nesten alle bonitetsklasser. For eksempel er netto volumproduksjon for en G14 uten tynning beregnet til 619 m³/ha i de oppdaterte tabellene, en økning på over 70 m³/ha. Disse forskjellene er delvis et resultat av ulike bestandsutviklingsbaner og måten bestandsdynamikk blir beregnet på. Fordi de nye produksjonstabellene er basert på bedre modeller og tar hensyn til endrede miljøforhold, bør de være et mer nøyaktig verktøy for dagens skogbruks planlegging.
Tynningsscenarioene som presenteres i de ulike opp daterte produksjonsstabellene er ikke ment som generelle anbefalinger. De representerer snarere eksempler på potensielle forvaltningsalternativer, og viser hva slags bestandsdynamikk som kan forventes under nåværende vekstforhold. Disse alternativene er ikke nødvendigvis optimale i forhold til verken produksjon eller økonomiske mål for en bestemt bruker.
