Solkraft kan bli en viktig del av energimiksen i det grønne skiftet, og planlagte solkraftverk i skog utgjør en betydelig andel av konsesjonssøknadene til NVE. Det krever god kunnskap om klimagassutslipp fra slike solkraftverk.
Tekst: Lars Sandved Dalen, Nibio
Norge har satt seg ambisiøse mål om å redusere utslippene av klimagasser og produsere mer fornybar energi. Blant annet har Stortinget mål om at solkraft skal utgjøre åtte terrawatt-timer (TWh) av energimiksen innen år 2030. Per i dag utgjør det kun 0,46 TWh – eller 0,3 prosent av vår samlede kraftproduksjon på 154 TWh.
Interessen er imidlertid stigende. NVE har de siste årene mottatt et økende antall konsesjonssøknader på etablering av solkraftverk. (Regjeringen innførte nylig en nedre grense på ti megawatt for konsesjonsplikt til slike kraftverk. Fra 1. juli 2025 vil derfor søknader om konsesjon for mindre solkraftverk bli saksbehandlet av den lokale kommune.)
Gråarealer
Spørsmålet er – hvor skal solkraftverkene plasseres? Å legge solcellepanelene på såkalte grå arealer, som grustak, næringsbygg og parkeringsplasser, synes det mest fornuftige. Det gir lite eller ingen klimautslipp fra arealene. Så viser det seg at det ikke er så lett likevel.
– Tilbakemeldingen fra utbyggerne var at grå arealer, slik som gamle industritomter, var vanskelig å få tak i – både fordi grunneierne var uvillige til å leie ut, og fordi leieprisen ble så høy at det ikke lenger var lønnsomt å drive på arealet, påpeker rådgiver Katharina Hobrak ved Nibio på Ås.
Katharina Hobrak, NIBIO. Foto: Lars Sandved Dalen
Utbyggerne rapporterer også at det er en rekke kriterier knyttet til infrastrukturen når de skal velge ut egnede arealer. Blant annet vil det være nødvendig med nærhet til allerede eksisterende strømnett, og det må være nettkapasitet til å ta imot strømmen.
120 km2 skog på god mark
Mange av konsesjonssøknadene som ligger til behandling hos NVE er derfor søknader om solkraftverk i skog som kan gi betydelige utslipp, avhengig av arealstørrelse og hva slags jord det er snakk om.
– Et solkraftverk på en MW vil i snitt legge beslag på 10–13 dekar, noe som tilsvarer 13–15 kvadratkilometer per TW, forteller Hobrak.
Stortingets målsetting om åtte TWh fra solkraftanlegg vil dermed båndlegge et areal på mellom 100 og 120 kvadratkilometer. Til sammenligning har Tyrifjorden i Buskerud et areal på 131 km2.
I energikommisjonens rapport (NOU 2023:3) legges det til grunn at det kan være realistisk med en utbygging av solkraft på mellom fem og ti TWh innen 2030.
– Om dette plasseres i skog, vil det først gi klimagassutslipp når skogen fjernes og anlegget etableres. I tillegg kommer fremtidig tap av klimagassopptak siden det ikke lenger vil være skog på arealene, påpeker Hobrak.
Bakkemontert solkraft er helt nytt i Norge, og det er lite kunnskap på feltet. Derfor ga Landbruksdirektoratet Nibio i oppdrag å utrede klimagassutslipp knyttet til arealbruksendring ved etablering av solkraftverk. Rapporten tar for seg konsekvensene av slik utbygging – det gjelder klimagassutslipp av karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O).
Grunnforholdene er en utfordring ved utvikling av solkraft på jord- og skogarealer i Norge. For selv om 37 prosent av Norges landareal er dekket av skog, er ikke skog lik skog.
Hobrak forklarer at nettopp skog på næringsrik og god jord egner seg best til etablering av solkraftverk.
– Det er en fordel med relativt dyp jord for å kunne planere tilstrekkelig og få fundamentene til solcellepanelene godt ned i bakken. Resultatet er at solkraftverkene kan bli plassert i den skogen som også har det høyeste CO2-opptaket, sier Robak som registrerer at mange av konsesjonssøknadene gjelder nettopp skog på middels og høy bonitet.
Klimagassutslipp – fra skog til solkraft
I rapporten har Nibio sett nærmere på potensielle klimagassutslipp knyttet til søknader om energikonsesjon for fire ulike solkraftverk i skog som lå til behandling hos NVE. Disse ble valgt for å illustrere ulike problemstillinger.
– Skog kan lagre mye karbon, og ved utbygging i skog vil mye eller alt av det karbonet som er lagret gå tapt ved utbyggingen. I tillegg mister man også muligheten for fremtidig CO2-fangst og karbonlagring i skogen.
Beregningene av klimagassutslippene ble gjort for fem år, 20 år og 75 år etter at skogen hogges. Det ble det gjort beregninger av klimagassutslippene knyttet til arealbruken: Hvor mye CO2 går tapt når skogen fjernes? I tillegg ble det beregnet hvor mye CO2 som ville blitt tatt opp over en 75 års periode om skogen forble skog, og som måtte anses som tapt opptak dersom det ble etablert solkraftverk.
– Selv om konsesjonsperioden løper ut etter 25–30 år, er det sannsynlig at den blir forlenget, slik at solkraftverkene blir stående i det som kan tilsvare et skogomløp – altså cirka 70–80 år for gran, forklarer Hobrak.
Endret arealbruk gir store klimagassutslipp
Seniorrådgiver Henrik Mathiesen ved Nibio har deltatt i arbeidet med å estimere landbaserte klimagassutslipp for solkraftverk i skog. Han sier det definitivt er behov for mer kunnskap om dette.
– Etableringen av solkraftverk i skog kan innebære store terrengendringer for å utvikle høyest mulig kraftproduksjon. Våre beregninger viser dessuten et betydelig utslipp av klimagasser når man endrer jord- og plantedekket knyttet til solkraftanlegg i skog, sier Mathiesen. Han forklarer at estimatene ikke er basert på feltmålinger, men på tilgjengelig kartinformasjon. Resultatene viser at den samlede utslippseffekten varierer.
To av de planlagte solkraftverkene som ble undersøkt nærmere var planlagt på mineraljord i skog med middels bonitet. Beregningene viser at den samlede utslippseffekten de fem første årene ville være rundt 120 tonn CO2-ekvivalenter per hektar per år. Over en samlet periode på 20 år ble utslippene beregnet til rundt 35 tonn CO2-ekvivalenter per hektar per år, og over en periode på 75 år rundt 14 tonn per hektar per år.
– Utslippene er altså svært høye de første fem årene. Deretter blir den årlige utslippseffekten gradvis mindre. Etter 20 år er den årlige utslippseffekten liten. Utslippene fra arealbruksendringen har stabilisert seg. Det tapte CO2-opptaket i skogen er beregnet, og oppgis derfor som et utslipp. I tillegg er det utslipp fra drenert myr, forklarer Mathiesen.
| 5 år | 20 år | 75 år | |
| Tonn CO2-ekvivalenter per år | 21 200 | 6 100 | 2 400 |
| Tonn CO2-ekvivalenter til sammen for de to anleggene | 106 000 | 122 000 | 177 000 |
Tabell 1. Tabellen viser beregnede utslipp knyttet til utbygging av to solkraftverk i skog med middels bonitet på mineraljord. Anleggene er på til sammen 1730 dekar.
Direkte arealinngrep øker utslippene
En stor andel av klimagassutslippene kommer som følge av direkte arealinngrep. Det må bygges nye veier inn i området, solcellepanelene skal forankres i bakken, det må legges kabelgater og settes av plass til oppstilling av transformatorer. Særlig store utslipp blir det når anleggene fordrer bakkeplanering, flytting av jordmasser og fjerning av røtter.
– Selv om vi setter graden av infrastruktur til konservative ti prosent, kan det bli store klimagassutslipp for å etablere anleggene. Derfor er det viktig å synliggjøre konsekvensene av arealbruksendringer på hvert enkelt anlegg, så det blir lettere å velge hvilke anlegg som bør prioriteres. Dessuten lærer vi mer om hvordan solkraftverk kan bygges med minst mulig påvirkning, sier Mathiesen.
Derfor har også rapport-forfatterne utviklet en egen metodikk for å beregne landbaserte klimagassutslipp ved etablering av solkraftverk. Estimatene i solkraft-rapporten er basert på metodene som benyttes i Norges nasjonale klimagassregnskap, og de nye metodene tok utgangspunkt i tilsvarende metoder som i dag benyttes til beregning av klimagassutslipp knyttet til annen arealbruksendring.
Så kan beregningene bli bedre, men da trengs mer kunnskap.
– Det vi har gjort i denne rapporten er en første versjon av beregningsmetodikk. For eksempel er vi usikre på hvor mye jord som må flyttes, fjernes og planeres når anleggene etableres. Det er blant forhold som må undersøkes nærmere, sier Hobrak.
NIBIOs publikasjoner
Hobrak, K.T., Roer Hjelkrem, A.G., Bakken, A.K., Borchsenius, B., Mathiesen, H., Mohr, C.W., Søgaard, G. & Frydenlund, J. 2024. Solkraftverk på jord- og skogareal. NIBIO Rapport 10(9). https://hdl.handle.net/11250/3115161
