Det er en myte at skogfondet bare vokser, og at penger blir stående uten å nyttiggjøre seg. Hva er forklaringen – og hvorfor er skogfondet viktig både for skogeieren og samfunnet?
TEKST OG FIGUR: JØRN ROLFSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I LANDBRUKSDIREKTORATET
Skogeiere som selger tømmer fra egen skog plikter å sette av mellom fire og 40 prosent av tømmerets bruttoverdi til skogfondkonto, hvor mye velger skogeieren selv. Gulroten er at bare 15 prosent av skogfondet blir ført til inntekt og skattlagt når midlene brukes til investeringer i skogen – som planting, ungskogpleie eller skogsveibygging.
Skogeierne setter av mer til skogfond i dag enn hva de gjorde for 20 år siden. Gjennom disse årene er skogfondet mer enn tredoblet, fra 0,7 mrd. kroner til 2,85 mrd. kroner.
Innskudd øker, men det gjør også utbetalinger fra fondet
Man kan spørre seg hva en slik «spareiver» blant skogeierne skyldes, men kostnader til både planting, ungskogpleie og skogsveier har økt betydelig disse årene.
I tillegg har særlig planteaktiviteten økt vesentlig. Dette gir behov for å ha mer midler på skogfondskontoen når skogeier skal dekke sine kostnader. For 20 år siden ble det utbetalt 200 millioner kroner til ulike formål fra skogeiernes skogfondskontoer. I 2022 var tilsvarende beløp 643 millioner kroner.
En annen årsak til at fondet vokser er avvirkningen som har økt med nærmere 50 prosent de siste 15 årene. Prisøkningen i samme periode har gjort at bruttoverdien av tømmeret samlet beløp som det trekkes skogfond av – har mer enn doblet seg.
STORT MANGFOLD AV SKOGEIERE GIR ULIKE PRIORITERINGER
Det er et stort mangfold blant landets skogeiere, noen store og mange små. De har ulike tidshorisonter, planer og prioriteringer for sine investeringer i skogen. Ikke alle skogeiere har like stor kunnskap om skog og skogbruk. For mange små skogeiere utgjør inntekt og utkomme fra skogen en liten del av den samlede inntekten, de har heller ikke hovedfokus rettet mot skogen.
Tidligere hogde skogeierne lite og ofte. I dag hogger de fleste ganske mye om gangen, mens det går lengre tid mellom hver gang. Avvirkningsstrukturen har endret seg, og det gjør sitt til at skogfond blir stående lengre på skogeiernes skogfondskontoer.
Det historisk lave rentenivået i Norge de siste årene, kan også være en forklaring på at penger har blitt stående lengre enn vanlig på enkelte skogfondkontoer.
STÅENDE VOLUM I NORSKE SKOGER ER TREDOBLET SISTE HUNDRE ÅR
Skogfondet har sin begrunnelse i å sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene. Man hadde nok ikke det i tankene da fondet ble etablert, men samtidig har det også bidratt til klimariktige investeringer i skogene i snart 100 år. Det kan og vil det gjøre også i framtida.
Stående volum i de norske skoger er tredoblet de siste hundre år, viser Landsskogtakseringens tall. Investeringer og innsats som er lagt ned i skogen for å komme dit, er for en stor del finansiert med skogfond. Det er et sikkert bevis på at skogfondet har bidratt til vekst og verdiskaping.
En del skogeiere kunne ha brukt skogfondet mer aktivt til verdiskaping på egen eiendom. Kommende generasjoner vil aldri takke nei til velskjøtta skoger, inntekter og bedre klima.
Skogfond – fondet som bare vokser. Det er en sannhet med modifikasjoner. Økningen av beholdningen på fondet skyldes mest økt avvirkning, økte tømmerpriser og økt avsetning til fondet. Den forholdsmessige utbetalingen fra fondet hvert år, er ikke veldig forskjellig i dag, sammenlignet med for 20 år siden. Økte utbetalinger kommer delvis av økt aktivitet. Framfor alt kommer økte utbetalinger av økte kostnader.
Skogfondordningen har vært virksom i snart 100 år, under ulike navn. Sammen med tilskudd har skogfondet vært selve bærebjelken blant de økonomiske virkemidlene i skogbruket.
