Knus ikke svensk treindustri med kortsiktig politikk

Hvis Miljømålskomiteens forslag blir virkelighet, vil vi fremme passivt i stedet for aktivt skogbruk. I det lange løp vil flere sagbruk måtte legges ned. Forslaget må endres for å bevare skogens kraft for Sverige, skriver representanter fra tre- og sagbruksindustrien.

Den svenske skogen er vår største klimahelt med en positiv klimanytte som er mer enn dobbelt så stor som Sveriges nasjonale CO2-utslipp på 44 millioner tonn. Likevel vil regjeringens Miljømålskomité drive frem en enda større karbonlagring, ved at staten betaler skogeiere som på kort sikt lar de grove trærne stå.
En slik beslutning vil premiere passivitet i stedet for aktivt skogbruk, gi legitimitet til kommersielle karbonkreditter, og tvinge et stort antall sagbruk til å stenge ned. Hvem skal da foredle skogeiernes tømmer i fremtiden? Hvordan skal vi bygge flere hus i tre og erstatte utslippsintensivt stål og betong med et materiale som i stedet lagrer karbon gjennom hele sin livssyklus? Svensk treindustri er i dag verdens­ledende – knus den ikke med kortsiktig politikk! Hvor ble målet om det sirkulære samfunnet av?

«Skogen fremstilles plutselig som et problem i den svenske klimadebatten.»

Skogen fremstilles plutselig som et problem i den svenske klimadebatten. Dens karbonlagring anses ikke som tilstrekke­lig for å nå EUs mål om karbonlagring i skog og jord. I Miljømålkomiteens forslag skal staten, med 2,4 milliarder kroner, premiere skogeiere som lar de grove, hogstmodne trærne stå i fem til 20 år.
2,4 milliarder av våre skattepenger skal altså betales til passive skogeiere og slå ut deler av svensk sagbruksnæring. En av Sveriges verdensledende industrigrener som årlig har investert 3–4 milliarder kroner for å øke mengden lang­livete byggematerialer. Paradokset er total når hele sam­funnet, fra miljøorganisasjoner til politikere, vil at vi skal øke produksjonen av karbonlagrende treprodukter – men vi får ikke hogge tømmeret. Det er tømmeret og sagbrukene som skaper over 70 prosent av skogeiernes nettoinntekt og dermed setter verdien på skogen.
I Sverige har fokuset i klimadebatten beveget seg bort fra CO2-utslippene, som er det grunnleggende problemet, til å problematisere skogen, en av løsningene på klimaproblemet. Den europeiske lobbyen for sement-, stål- og fossile industrier må le hele veien hjem fra Brussel. Hvordan havnet vi her?

Vi har ingen større klimahelt enn den svenske skogen, og våre 310 000 skogeiere som de siste 60 årene, gjennom aktivt skogbruk, har økt volumet av stående skog med over 50 prosent. I samme periode har vi, gjennom hogst, nyttet mer enn to ganger det volumet som sto i skogen for 60 år siden. Vi har både skapt klimanytte, gjennom økt karbon­lagring i skogen, samtidig som vi har redusert CO2-ut­slippene ved å erstatte fossile produkter med tre. Biprodukter som bark, flis og greiner har i tillegg ført oss fra oljeopp­varming til fjernvarme, og i dag står skogen for nesten 40 prosent av vårt nasjonale energiforbruk.

Skogens tre ulike klimanytteverdier:

1. Substitusjonseffekten er den viktigste klimanytten der CO2-utslippene reduseres når fossilintensive produkter erstattes med skogsbaserte. Betong og stål erstattes med tre, plastemballasje med papir, diesel med HVO, osv. Med resirkulering kan vi dessuten gjenta substitusjonsnytten. Tar vi godt vare på skogene våre på lang sikt, vil substitusjons­effekten være evig. Det paradoksale er at denne klimanytten ikke regnes med i EUs regelverk. For svenske skogsprodukter beregnes effekten til over 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter pr år.
2. Karbonlagring i skogsbaserte produkter. Lagringstiden varierer fra svært kort for brensel, til kanskje 100 år for byggematerialer som planker og bord fra svenske sagbruk. Denne beregnes til rundt syv millioner tonn CO2-ekviva­lenter pr år.
3. Karbonlagring i skog. Trærne tar opp CO2 fra luften, som omdannes til karbon i veden. Karbonlagringen øker fra liten plante til trærne blir eldre, hvor den avtar og til slutt opphører helt når trærne dør. Denne klimanytten er derfor ikke evig. Med høyere alder øker også risikoen for insektangrep, tørkestress og stormskader. I Sverige har lagringen de siste årene vært på rundt 33 millioner tonn CO2-ekvivalenter pr år.
   Nordisk skogbruk er ekstremt langsiktig. De beslutningene vi tar i dag får effekter i mange år fremover. Nordiske skoger vokser sakte og passer ikke for kortsiktige beslutninger. Da er det ikke med passive skogeiere at vi langsiktig øker karbon­lageret i skogen, men gjennom aktivt skogbruk. Et variert skogbruk der vi skjøtter og dyrker robuste skoger som vokser bedre og binder mer karbon, også i det endrede klimaet vi allerede ser.

«Få EU-land vil nå sine karbonlagringsmål etter massive barkbilleangrep og tørkestress i det endrede klimaet.»

Fra sag- og trevareindustrien vil vi fortsette å investere i smarte, tømmerbesparende prosesser. Da kan vi presse ut enda mer trebasert byggemateriale fra hver stokk, og ytter­ligere øke substitusjonsnytten ved å erstatte flere betongbygg. Men da må vi ha tømmer å sage.
Få EU-land vil nå sine karbonlagringsmål etter massive barkbilleangrep og tørkestress i det endrede klimaet. Fra noen lands skoger rapporteres nå til og med at det slippes ut mer karbon enn det som tas opp. Hva skjer da, når få eller ingen land når karbonlagringsmålene? Skal EU straffe alle land?
Våre råd til Miljømålskomiteen er: Gi et tydelig oppdrag til regjeringen om å påvirke og forhandle i EU slik at hele skogens klimanytte, inkludert substitusjonseffekten, blir tatt med i regnskapet. Bruk de 2,4 milliarder skattekronene på å redusere utslippene og premiere et aktivt, vekstfremmende skogbruk. For ønsker dere virkelig å legge ned våre svenske sagbruk?

Artikkelforfattere:
Johan Freij, uavhengig senior skogsekspert, tidligere Danske Bank. Magnus Andersson, eier og konsernsjef Derome AB, Halland. Kari Andersson, eier og administrerende direktør AB Hilmer Andersson, Värmland. Magnus Larsson, eier og administrerende direktør Fiskarhedens trävaru AB, Dalarna. Folke Stenvall, eier og administrerende direktør Stenvalls Trä AB, Norrbotten.

Debattinlegget stod først i svenske Dagens industri. Oversatt fra svensk til norsk med AI – kontrollert og redigert av Line Venn.)