Det var aldri meningen at Halvor Egeberg skulle bli skogeier. Han var godt i gang med en annen karriere da planene ble lagt om. På Skogforum på Honne fortalte Egeberg om utfordringer ved eiendomsoverdragelser og det å være ny skogeier.
Noe av det Halvor Egeberg trakk fram som den største overraskelsen, men også utfordringen ved å være skogeier, var miljøsidas syn på næringa. For selv om han var opp vokst på en gård med mye skog, hadde han ikke viet skogbruket så mye oppmerksomhet. Det var jo ikke han som skulle overta. Så det å oppdage at det er et slikt sprik mellom skogbrukets og store deler av opinionens syn på hva som er god naturforvaltning, var en vekker.
– Den holdningen miljømyndighetene, miljøbevegelsen og folk flest har til at det faktisk drives aktivt skogbruk i skogen er ganske alvorlig for skogbruket, sa Egeberg. – Det er på den ene siden stor folkelig oppslutning om det grønne skiftet, alle ønsker økt bruk av tre. Men når det kommer til det aktive skogbruket, har vi ikke samme støtten. Det er selvfølgelig en logisk brist i dette, at alle elsker trær, men ingen elsker skogeiere, men vi lever i populismens tidsalder og kan ikke la være å ta dette inn over oss, sa han.
Egeberg mente likevel at skogbruket har alle argumentene for å eie miljøsaken og at det er viktig å ikke komme på defensiven over for miljøsida.
Egeberg brukte også litt tid på opptakten til eiendomsoverdragelsen og la ikke skjul på at generasjonsskiftet på hans familiegård hadde vært trøblete. Og det til tross for at intensjonene i starten var de aller beste. – Dette er et vanskelig tema å snakke om. Mange familier opplever traumatiske generasjonsskifter, men fordi det er vondt og vanskelig, blir det et tabubelagt tema som det ikke snakkes åpent om, sa han, og mente at det nettopp derfor er viktig å være ærlig om disse utfordringene.
