Landbruks- og Miljødirektoratets «Utredning av forbud mot utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål» er ferdig. Og den 60 siders lange utredningen konkluderer med at dagens regelverk er tilstrekkelig og anbefaler altså ikke å innføre et forbud.
Som en del vil huske inneholdt den såkalte Jeløya-erklæringen, som altså ble utformet da Venstre trådte inn i Regjeringen Solberg på nyåret i fjor, en setning om fremmede treslag. Her heter det at Regjeringen vil «stanse planting av og bekjempe spredningen av fremmede arter med høy eller svært høy økologisk risiko, og fjerne slik arter fra norsk natur». Og den ferske klima- og miljøministeren var ikke sen med å følge opp, allerede 26. februar fikk de to direktoratene oppdraget med å utrede et forbud mot planting av fremmede treslag, unntatt til juletreproduksjon. Fristen som ble gitt var 15. september i fjor, utredningen er med andre ord mer enn åtte måneder forsinket.
Utplanting nesten opphørt
De siste årene har utplantingen blitt regulert gjennom Naturmangfoldloven, der det framgår at ingen skal sette ut utenlandske treslag uten at det er gitt tillatelse fra Fylkesmannen. Dette har nesten gitt full stans i utplantingen. Ifjor mottok ikke fylkesmennene totalt mer enn 9 søknader, noe som resulterte i planting på beskjedne 109 daa, men snittet for perioden 2012-18 har vært et omsøkt areal på 926 daa pr år, rundt en tredel av dette har blitt avslått.
Men slik har det ikke alltid vært, i forrige årtusen ble det plantet vesentlig mer, det framgår av utredningen at det totalt er plantet utenlandske treslag på ca 800 000 daa, noe som utgjør snaut 1% av landets produktive skogareal. Sitka er det klart mest brukte, treslaget er plantet på rundt 500 000 daa. Avvirkningen av fremmede treslag har i de siste årene ligget på 100 – 150 000 m3årlig.
Toner ned spredningsfaren
Men det er frykt for spredning som er bakgrunnen for at forbud skulle utredes. Her går utredningen grundig til verks på artene sitka og lutz, som jo er de mest aktuelle treslagene idag. Her finnes ikke spor av Artsdatabankens argumenter for svartelisting (beregnet ekspansjonshastighet på over 600 m/år), i stedet refereres undersøkelser der spredehastigheten oppgis til 0,8 m/år i Nord-Norge og 4,4 meter på Vestlandet. I en annen undersøkelse av 29 eldre plantefelter ble det ikke funnet foryngelse overhode i 16 av dem, for de øvrige 13 andre ble det funnet en såkalt median spredningsavstand på 41 meter, altså ikke pr år, men totalt.
Legger vekt på klimaeffekt
Utredningen konkluderer med at et forbud mot sitka vil gi redusert opptak på 37-97 tonn CO2pr daa i løpet av 70 år, avhengig av om det aktuelle arealet blir plantet til med norsk gran eller ikke tilplantet overhode. Dette har – sammen med den edruelige vurderingen av spredningsrisiko – uten tvil påvirket utredningens konklusjon:
Direktoratene mener at hensynene til naturmangfold, klima og næring kan ivaretas på en balansert måte gjennom forvaltning etter forskrift. Vi har ikke funnet grunnlag for å peke ut treslag med en så betydelig risiko at et forbud anses som nødvendig for på kort og lang sikt unngå vesentlige følger for det biologiske mangfoldet….
