– EU kom med et felles europeisk system for brannteknisk testing og klassifisering av bygningsprodukter rundt 2000. Disse klassene går fra A til F hvor A er ikke brennbare materi­ aler og F er uklassifiserte produkter. Disse euroklasse­standardene måtte vi innføre i Norge, og norske byg­ ningsmyndigheter valgte da å si at klasse D er basisnivået. Men dette ble ikke testet ut eller utredet. Det ble bare antatt at vanlige malte og beisede trekledninger tilfredsstilte klasse D, og at det derfor var uproblematisk å innføre klasse D som basisnivå i byggteknisk forskrift, forklarer han. Euroklasse­standarden åpner nemlig for at trekledninger kan klassifiseres som klasse D uten ytterligere brann­ prøving.

– Men standarden sier ikke ekspli­ sitt at dette bare gjelder for ubehand­ let trekledning, og at behandlet tre­ kledning må brannprøves. Det er derfor forståelig at royalbehandlet kledning har blitt merket som klasse D uten brannprøving. Og slik har vi hatt det i nærmere 20 år, uten at noenhar tenkt på at behandling av trekled­ ninger gjør at de ikke lenger er innen­ for klasse D, fortsetter han. Direktoratet for byggkvalitet gjen­ nomførte i 2020 et tilsyn av brann­ hemmende trekledninger. Dette er kledninger i klasse B med ekstra gode brannegenskaper. Et produkt som ble underkjent i tilsynet var både royal­ behandlet og brannbehandlet. Dette ga mistanke om at royalbehandlingen svekket brannegenskapene, og det ble stilt spørsmål om vanlig, royalbe­ handlet trekledning kanskje ikke til­ fredsstilte oppgitt klasse D. Det endte altså med at yteleserklæringene ble trukket tilbake, og at salget av royal­ kledning ble stanset. Både produsenter, byggherrer og entreprenører som var i gang med byggeprosjekter ble rammet da de hadde brukt kledning med feil branndokumentasjon.

FJERNET KOBLING MELLOM TEK OG BYGGEVAREFORSKRIFTEN I april kom myndighetene med en løsning som kunne gi midlertidig brukstillatelse og etter hvert ferdigat­ test for bygg under oppføring. Til bygg.no forklarer statssekretær Heidi Karin Nakken i Kommunal­ og moderniseringsdepartementet at løs­ ningen går ut på å fjerne en kobling mellom dokumentasjonsforskriften (byggevareforordningen) og Teknisk forskrifts paragraf 3­1. – Det heter at det må brukes bygge­ varer i Teknisk forskrift, TEK, som oppfyller dokumentasjonsforskriften. Enkelt forklart betyr dette at dersom det som står beskrevet i dokumenta­ sjonen på byggevarene er feil, kan man ikke gi midlertidig brukstillatel­ se. Dette er en kobling som på mange måter er en overoppfyllelse av krav­ ene som i utgangspunktet er tenkt å gjøre det enkelt, men som her har gjort det vanskelig. Ved å fjerne kob­ lingen mellom TEK 3­1 og dokumen­ tasjonsforskriften kan vi unngå floken i denne saken, og dermed sikre at de berørte parter kan få på plass en løs­ ning som viser at TEK er oppfylt og at byggene ikke er brannfarlige – og dermed også få på plass midlertidige brukstillatelser. Dermed vil det bli slik at selv om det er brudd på salgs­ og markedsføringsinformasjonen, så trenger det ikke bety at du ikke opp­ fyller teknisk forskrift, sier Nakken.

FLERE KLEDNINGER I TEST Denne løsningen ble støttet av de aller fleste aktørene i bransjen. Men den endrer ikke det faktum at doku­ mentasjonen av royalkledningens egenskaper er feil. Og hva med doku­ mentasjonen av andre behandlede trekledninger? Boligprodusentenes Forening enga­ sjerte forskningsinstituttet RISE til å teste brannegenskapene til royalim­ pregnert kledning, til grunnet og malt kledning, til beiset kledning og til ubehandlet kledning, alle av furu. Og RISE konkluderte med at ingen av de behandlede trekledningene de testet i dette prosjektet tilfredsstilte klasse D­s2,d0 (betegnelsene bak hoved­ klassen angir evne til å produsere røyk og evne til å produsere brenn­ ende dråper). – Preakseptert ytelse for alle typer behandlet ytterkledning av trevirke bør vurderes nærmere. I dag er det sannsynligvis svært mange ytterveg­ ger med trekledning i Norge som ikke tilfredsstiller kriteriene til brannklas­ se D­s3,d0, der dette er gitt som pre­ akseptert ytelsesnivå i veiledning til byggteknisk forskrift, skriver RISE i rapporten. Myhre slår fast at royalkledning har omtrent samme brannegenskaper som de kledningene som er testet med maling eller beis, og at den eneste som tilfredsstiller kravet er ubehandlet kledning. – Men hvis du kjøper en ubehandlet trekledning og setter den på bygget ditt så vil du jo beise eller grunne og male den etterpå, og de produktene du da bruker er jo også oljebasert. Det finnes noen vannløselige, men det er fortsatt plastråstoff i det som er brennbart. Og da er det ganske sikkert at den ferdigbehandlete kledningen på veggen vil være utenfor kravene, mener han.

UTVIKLET ANALYSEVERKTØY Boligprodusentene har også engasjert Sintef til å gjennomføre såkalte kom­ parative fraviksanalyser for brannsikker­ heten i denne typen boligbygninger med royalbehandlet trekledning. Basert på dette har Sintef laget et verktøy som de ansvarlig prosjekter­ ende kan bruke til å vurdere brann­ sikkerheten for eneboliger og fritids­ boliger med en boenhet, kjedete boliger og fritidsboliger, og rekkehus. Verktøyet identifiserer hvilke tiltak som må gjennomføres for at boligene skal tilfredsstille kravene til brann­ sikkerhet i TEK17. Konsulentfirmaet Holte AS har utviklet en nettbasert versjon av verktøyet, kalt «Brann­ trygg». Boligprodusentene lanserte verk­ tøyet i juli. Med dette verktøyet vil de ansvarlige for brannprosjektering selv kunne vurdere om et bygg har til­ fredsstillende brannsikkerhet til å søke om ferdigattest. Alternativet er å måtte få en gjennomgang av en brannrådgiver på hvert enkelt bygg, enten det er hytter, eneboliger eller rekkehus. – Det er for mange slike bygg og for få brannrådgivere med den nødven­ dige kompetansen til at dette er prak­ tisk gjennomførbart, sier Myhre.

BRUDULJER I BRANSJEN Men ikke alle er enige i at dette er godt nok. Dette har tvert imot ført til en skikkelig krangel internt i bransjen i sommer. I en pressemelding fra Treindustrien 7. juli skriver admini­ strerende direktør Heidi Finstad at det er villedende og feilaktig når det hevdes av Boligprodusentene at royal­ kledning har tilsvarende brann­ egenskaper som andre behandlede trekledninger. – Royalkledning er impregnert tre­ last som deretter er innoljet på alle fire sider, altså både på yttersiden og innsiden av kledningsbordet. Dette til forskjell fra overflatebehandlet kledning som kun er behandlet på yttersiden av kledningen. Det gir forskjellige brannegenskaper til kledninger, sier hun der. Myhre gir henne rett i at royalbe­ handlingen er innoljet på alle sider, men at det her er snakk om å tilfreds­ stille kravene i gjeldende forskrift, og da er det bare yttersiden av kledningen som er relevant. Og han mener det er utidig av henne å påstå at Bolig­ produsentene hevder royalkledning har tilsvarende brannegenskaper som andre behandlede trekledninger. – Det vi har sagt er at den har til­ svarende brannegenskaper som mange andre behandlede treklednin­ ger, presiserer han, og viser til testin­ gen utført av RISE for malt og beiset kledning. Han mener for øvrig at for­ skriftskravet er satt feil, og at for­ skriftsnivået burde vært satt som klasse E, supplert med tilleggskrav for bl.a. å redusere risiko for brannspred­ ning i hulrommet bak kledningen. – I Sveits, Tyskland og Østerrike hvor det også bygges mye i tre bruker man klasse E, og med tilleggskrav som sier noe om hva man har i hul­ rommet bak kledningen. For det er gjerne der brannen sprer seg. Om det ikke er brannstoppere der, kan hul­ rommet virke som en skorstein, sier han.

MISTILLIT TIL VERKTØYET Videre skriver Finstad i presse­ meldingen: – De feilaktige påstandene om kledningsprodukter fra Boligprodu­ sentene gjør at Treindustrien har behov for en grundigere vurdering fra flere fagmiljøer av verktøyet som er utarbeidet. Treindustrien anbefaler derfor å sette seg godt inn i rapporte­ ne fra RISE Fire Research og Sintef som danner grunnlaget for verktøyet fra Boligprodusentene. Til det kommenterer Myhre at de fremste fagmiljøene har vært inne i prosessen og at en referansegruppe har kommet med innspill. – Treindustrien var med der. Vi har delt alt innhold når det har foreligget, og de har fått utkastene underveis. Vi har prøvd å spille med så åpne kort vi kan. Likevel er ikke Treindustrien for­ nøyd. Etter denne pressemeldingen har det vært mye debatt på bygg.no, forteller han.

FABRIKKBEHANDLET KLEDNING INNENFOR KRAVET Og debatten har blant annet gått på om Treindustrien har vikarierende argumenter for sin kritikk av Bolig­ produsentene og verktøyet som er utarbeidet på bestilling fra dem. Enkelte antyder at Treindustrien vil beskytte den delen av sine medlem­ mer som leverer kledning som til­ fredsstiller kravene til denne D­klas­ sen. Myhre opplyser nemlig at enkelte av produsentene som leverer ferdig­ behandlet kledning som er grunnet og eventuelt malt før det leveres fra fabrikk, har gjort branntester som viser at noen av disse produktene er innenfor kravet. – Så vidt jeg har skjønt er det ulik malingsteknologi som brukes på fabrikkmaling og forbrukermaling. Men det som er i fabrikk skal jo også etterbehandles. Ofte er det bare grunnet, det kan også være påført et mellom­ strøk, men anbefalingen deres er at det skal få et nytt strøk med en gang bygget er oppført. Og du må jo uan­ sett etterbehandle det etter noen år. I praksis tror jeg at ferdigbehandlet kledning heller ikke klarer kravet hvis det ble testet ved ferdigstillelse. Og forskriftskravene gjelder ved ferdig­ stillelse av bygget. De som har en ferdigbehandlet kledning fra fabrikk må riktignok levere en ytelseserklær­ ing ut fra fabrikken, men de trenger ikke si noe om hva som skjer senere. Og her snakker man litt forbi hver­ andre. Ytelseserklæringen er for pro­ duktet slik det leveres fra produsenten. Mens forskriftskravet gjelder for et ferdigbehandlet produkt, sier Myhre og fortsetter: – Jeg forstår ikke at Treindustrien som bransjeforening for trelastprodu­ sentene kritiserer at vi forsøker å finne løsninger for royalimpregnert kledning. De burde også støtte end­ ring av forskriften slik at kravene bedre adresserer de faktiske brann­ egenskapene til trekledninger i utven­ dige fasader, og ikke forsvare dagens mangelfulle krav. Det virker nesten som om Treindustrien går mot for­ skriftsendringer, for å favorisere fabrikkbehandlet, malt eller beiset kledning som de sier tilfredsstiller gjeldende krav om brannklasse D. Men glemmer de at dette er brann­ klasse levert fra fabrikk, og at disse fabrikkbehandlete trekledningene må etterbehandles etter montering og påføres mange nye strøk i løpet av levetiden? undrer han.

TREKKER NØYTRALITETEN I TVIL Og mens Boligprodusentene, og flere med dem, trekker Treindustriens motiver i tvil, har Finstad følgende uttalelse i en ny pressemelding dagen etter den første: – Rapportene fra Rise Fire Research og Sintef er et betalt oppdrag fra blant annet Boligprodusentene. Det er naturlig å overlate til RISE og Sintef selv å kommentere hva som er formålet med rapportene og de eventuelle begrensninger i arbeidet, står det der. – Du får ikke kjøpt og betalt RISE og Sintef, kommenterer Myhre kort.

– FORSKJELLSBEHANDLER MEDLEMSORGANISASJONENE I Norge har vi som nevnt fire produ­ senter av royalbehandlet kledning, alle er medlemmer i Treindustrien. To av dem har vært svært kritiske til Finstads reservasjon mot Boligprodu­ sentenes løsning. I avisa Driva skriver Terje Talgø ved Talgø MøreTre følg­ ende: – Hva er det egentlig Finstad og Treindustrien vil oppnå, annet enn å sverte royalkledningen, til glede for våre konkurrenter? Og så er det jo bare å vise til styresammensetningen i Treindustrien for å se hvilke interes­ ser som veier tyngst i vektskåla der. Der sitter de som har opplevd at roya­ lkledningen år for år har spist mar­ kedsandeler. Det er helt legitimt å peke på dette faktum, så får enhver trekke sine egne konklusjoner. Og administrerende direktør ved Alvdal Skurlag, Berit Nordseth Moen, skriver på bygg.no: – Det er ikke til å tro at vår egen bransjeorganisasjon Treindustrien ved administrerende direktør Heidi Finstad fortsetter å gå til angrep på royalkledningen og tilegner produktet egenskaper det nå beviselig ikke har. Hun skriver også i sitt debatt­ innlegg at:

– I starten av royalsaken gjorde Treindustrien en god jobb ved å engasjere eksterne konsulenter for å fremskaffe dokumentasjon. Denne jobben var en god start, og det ble tidlig klart at Royalkledningen ikke innebar noen risiko for personsikker­heten. Men, samtidig dokumenterte Treindustrien at de ikke hadde tilstrekkelig egenkompetanse på områ­ det. At vi i det videre arbeidet valgte å engasjere egne brannkonsulenter og samarbeide med Boligprodusentene, var fordi kompetanseforskjellen mel­lom disse to foreningene på brann og regelverk var stor. Foruten kompetan­ seforskjellen valgte Treindustrien, som er vår egen bransjeforening, aktivt ikke å gå ut og bekrefte at hele bransjen hadde forstått regelverket på samme måte som royalprodusentene.

Leder av politisk avdeling i Bygg­ mesterforbundet, Frank Ivar Ander­sen, skriver på bygg.no: – Byggmesterforbundet er skuffet over utspillet fra Treindustrien når de nå skaper usikkerhet om det verktøyet som er utarbeidet for standardiserte fraviksanalyser. Både myndigheter og aktørene i næringen har en opplagt felles interesse i å komme frem til løs­ ninger som sikrer den nødvendige trygg­ het, uavhengig av type trekledning. Pressemeldingen fra Treindustrien kan ikke leses annerledes enn som en markedskamp mellom de ulike pro­ dusentene av trekledning, mens det for næringen for øvrig og sluttbruker­ ne er avgjørende å få en trygg løsning i denne saken.

TRYGT Å BO I Myhre mener at dette har blitt en storm i et vannglass. – Men det er en sak med for store konsekvenser til ikke å bli tatt på alvor. Vi snakker om milliardbeløp hvis man skal slutte med royalkled­ ning og bytte ut der den er brukt. Vi vil få konkurser, arbeidsplasser som går tapt og folk som er redde for å bo der de bor. Og det er det ingen grunn til. Royalkledning er ikke mer brann­ farlig enn mange andre trekledninger behandlet med maling eller beis. Det er fortsatt trygt å bo i trehus, noe annet er det feil å si. Vi skal fortsette å bygge i tre. Men vi bør få en endring i forskriftskravet slik at kravet til tre­ kledninger blir satt riktig. Når vi nå opplever at kravene vi har i forskriften, og som vi har hatt i mange år, ikke helt stemmer med terrenget, da må vi endre på kravene. Man endrer ikke terrenget for å få det til å stemme med kartet. Forskriftskravet er satt feil og det mener vi støttes av RISE­rapporten, avslutter han. •