Tunge snøfall har gitt betydelige snøbrekkskader mange steder på Sør- og Østlandet i vinter. Mange bestand er et sørgelig syn, men dermed er det ikke sagt at det er riktig å avvirke dem – eller gå inn og ta ut trær med toppbrekk.

Snøbrekkskader kan se verre ut når de nettopp har oppstått enn de viser seg å være for bestandet på sikt. Før man tar beslutningen om å gjøre noe bør fordeler og ulemper veies mot hverandre. Hvis det for eksempel er 200 trær pr daa i ungskogen og det er 25% som har fått toppbrekk, så er det fortsatt 150 trær pr daa som er uten skader.

I hogstmoden granskog er det vanligvis uansett ikke mer enn 80 trær pr daa, de øvrige har blitt skygget ut i løpet av bestandets levetid.

Hvis ungskogen har vært overtett blir trærne gjerne tynne og spinkle, og snøtrykk kan forårsake brudd langt nede på stammen. Det som ligger på bakken av rotvelter og knekte topper kan med fordel fjernes på grunn av billefaren. Men ved felling av stående trær på barmark vil det etablere seg rotråte på snittflatene og denne vil smitte over på framtidstrærne via rotkontakt. Påføring av «Rotstop» er derfor helt avgjørende ved felling inne i granbestand i barmarksperioden.

I opprydning i vårbløyta kan det også lett bli kjøreskader på rotsystemet som ligger nær overflaten, i sevjetida også gjerne barkskader på gjenstående trær. Alle slike skader blir innfallsport for rotråte som kan smitte over på mesteparten av bestandet.

Et annet moment som må tas med i vurderingen er at dersom det lages åpninger i ungskogen vil det kunne forårsake mer toppbrekk i framtida. Nye kantsoner blir også sårbare for vindfall og billeangrep. En plutselig fristilling mot sør vil medføre uvant soleksponering og tørkestress. Redusert kvaetrykk gir barkbiller mulighet til inngang og etablering.

Trær som er absolutt mest utsatt for snøbrekk er de som står ut mot åpninger, og som dermed utvikler en usymmetrisk krone. Snøbelastningen på slike trær blir skjev og toppen brekker. Trær som er utsatt for toppbrekk, selv om de skjer om vinteren, vil bli infisert av toppråte i knekkpunktet. Men i motsetning til rotråten sprer ikke denne seg over til nabotrærne, den trenger heller ikke veldig raskt nedover i stammen. Dersom bestandet får fortsette å vokse seg fram til hogstmodenhetsalder og blir avvirket mange år etter et toppbrekk, vil det gjerne være en 3-meters slipstokk i knekkpunktet, mens det er sagtømmer både over og under.

Før i tida nyttiggjorde man seg gammel toppbrekk på en annen måte, her fant man gjerne emner til spesielle formål, som for eksempel sledemeier. Også steinslodden, som var viktig for å kjøre fram heller og stein til grunnmurer, trengte kraftige meier med naturlig bøy.

Tømmer med gammel toppbrekk og gankvist med tennar ble også brukt som bærebjelker og reisverk. Nesten alt tømmer ble skåret på gårdssager og det var kun plank av prima kvalitet som var salgsvare, resten ble gjerne brukt til egen bygging og vedlikehold.

Av Erling Enger, skogeier