Masseprisene stabiliserer tømmermarkedet

I våres har massevirket snødd ned langs veiene, mens sagtømmeret knapt har rukket innom lunna på vei til sagbrukene. Trelastprisene er brennhete. Men nå er også celluosemasseprisen på vei opp.

Det kan bety utjevning i markedet allerede i andre halvår i år. Det tror Håkon Helgerud Myhra i Viken AT Market, noe som ble lagt fram på Vikens markedswebinar i begynnelsen av mai.

CELLULOSEN STIGER I PRIS

Han viste til en stigning fra 1100 dol- lar pr tonn i april til 1200 i mai, med analytikere som spår en oppgang til hele 1600 dollar tonnet i juni. Da kan kanskje massevirket dras ut fra de tusen veikanter før billene er klare.

Södra fulgte på og skrudde opp prisen med 25 kr/m3 fra 1. mai – sammen med et tynningstillskudd på det samme. Det gjenstår å se når norske aktører følger opp.

TOPP FOR TRELAST OG SAGTØMMER

På sagtømmersiden snakkes det om en supersykel, og den store driveren bak de skyhøye trelastprisene er USA. Statistikk fra Woodstat viser kurver som går til værs og forventes snart oppe i 1600 dollar pr 1000 boardfeet. Det til- svarer altså 5600 kr/m3 ferdig trelast.

Grunnen skal ifølge analytiker i Danske Bank, Johan Freij blant annet være det enorme etterslepet USA har på byggefronten. Og at det derfor er massiv byggeaktivitet. I USA er det dessuten lange tradisjoner for å bygge i tre – i motsetning til i store deler av Europa.

I tillegg er USAs hoffleverandør av trelast, Kanada nede for telling etter bileangrep. Siste tiåret er 800 milli- oner m3 er spist opp av biller, tilsvarende 10 Gudrun-stormer. Det betyr lavere uttak fra en av verdens største aktører. Tallene forteller at uttaket i skogrike British Colombia lå på over 80 millioner m3 tømmer i 2010 før billene kom. Nå er årlige prognoser fram til år 2070-80 på rundt 55 millioner m3, viser Freij. (I hele Kanada ble det tatt ut rundt 158 millioner m3 i 2018.). Det er lett å skjønne at til- budsnedgangen fra det det kanadiske skogbruket, får stor betydning for det globale markedet.

Freij tror ikke sagtømmer- og trelast- trenden vil legge seg med det første. Det sa han og hans kollega Oskar Lind- ström på WoodWorks-webinar nylig.

KINA BYGGER I TRE

Det er blant annet fordi Kinas sug etter trevirke har vokst seg så stort. – Etter at kanadierne lærte kineserne å bygge hus i tre, da de måtte få avsetning på store mengder billevirke på det verste, har Kina blitt det raskest voksende importlandet i verden, påpeker Freij. Det har vært en gave til et billerammet Europa de siste årene. Så har da også rundvirke fra Tyskland og Polen funnet veien østover i stort monn, fortalte Myhra i Viken AT Market.

Også Russland har nytt godt av Kinas interesse for tre. Russerne har totalt dominert trelasteksporten dit siden de overtok toppen etter Kanada i 2014. Russland har siden 2012 generelt sett eksportert mer trelast enn tømmer, som en strategi for å foredle mer i eget land. Og fra 1. januar neste år blir det helt slutt på tømmereksporten. Da trer Putins eksporttoll på tømmer i kraft for å sikre foredlingsverdien i eget land.

CLT-BOOM

Samtidig ser vi en boom på massivtre eller CLT, som det nå helst omtales som (Crosslaminated Timber). Treet som karbonlager generelt og CLT som fortreffelig lager spesielt, er endelig blitt anerkjent, mener Freij. Han peker også på fordelene CLT har som byggesystem. – Særlig robotiseringen gjør det både lett å produsere og å tilpasse for byggherre, sier han. CLT har blitt satsingsområde for flere skog- og trekonsern siste tiden. •

Les hele Norsk Skogbruk nr 5 her.