Danske Bank hevder i sitt nyhetsbrev 9. september at vi nå ser de høyeste rotnettoprisene på 47 år, eller kanskje til og med på 68 år.
Kommentar: Fredrik Reuter, Skogsforum.se (oversatt av Norsk Skogbruk)
Påstanden bygger på en optimistisk tolkning av dagens tømmerpriser, men tar ikke med i beregningen at skogeiernes faktiske fortjeneste ikke nødvendigvis er bedre i dag enn for ett eller flere tiår siden. Enda mer bemerkelsesverdig er det at banken, gjennom sine egne beregninger, går så langt som å påstå at vi kanskje opplever det høyeste rotnetto på 68 år. Dette er en konklusjon som ikke stemmer overens med dataene som er tilgjengelige fra myndighetene (Skogsstyrelsen).
Rotnettoverdi som taler mot bankens påstand
En rask gjennomgang av Skogsstyrelsens statistikk (som banken brukte) viser tydelig at rotnettoprisene ikke er de høyeste på 47 år (og da heller ikke på 68 år). Faktisk var rotnettoen høyere så sent som i 1995, da den lå på 298 SEK/m³. Dette kan sammenlignes med foreløpige rotnetto for 2023, som ligger på 284 SEK/m³ – som er lavere enn nivået i 1995. Så hvordan kan banken påstå at vi ser de høyeste prisene på 47 år, når statistikken tydelig viser at det bare er 28 år siden sist vi så høyere rotnetto?
Banken opplyser at de legger til grunn at prisene har steget ytterligere siden den siste statistikken fra Skogsstyrelsen. Det er trolig sant, samtidig som denne statistikken ikke finnes ennå. Men da virker det rart å «klemme til» med superlativer. Dataene banken bruker er «hogstens økonomiske verdier», som ikke er offisiell statistikk fra Skogsstyrelsen. (Den er imidlertid tilgjengelig i deres statistikkdatabase)
Historiske topper og kortsiktig psykologi
Danske Banks strategi ser ut til å være å fokusere på psykologien i dagens marked, hvor de håper å skape et bilde av eksepsjonelt høye priser for å oppmuntre til økt avvirkning. Dette merk nådd og at det gjelder å smi mens jernet er varmt. Men den langsiktige analysen viser at dagens priser ikke er så høye som banken påstår. Det er lett å la seg lokke av utsagn om historiske rekordnivåer, men disse må alltid ses i sammenheng med tidligere topper og den faktiske lønnsomheten for skogeierne.
Skogeierne må også være bevisst på at slike overdrevne påstander kan føre til at man tar beslutninger basert på et pyntet virkelighetsbilde. Historien viser at kortsiktige pristopper ofte følges av nedgang, og dagens rotnettopriser gir ingen grunn til å tro at vi er i en helt unik markedssituasjon.
Hva statistikken egentlig viser
Ser vi på såkalt «gjenstående verdi», som vi mener bedre reflekterer den faktiske lønnsomheten for skogeiere, er det tydelig at vi knapt ser rekordgevinster i dag. «Gjenstående verdi» i denne sammenheng er det skogeier sitter igjen med etter hogst, gjenplanting og annet etterarbeid på hogstfeltet.
«Gjenstående verdi» for 2023 er på 219 SEK/m³, det er nesten på samme nivå som i 2011. Da lå den på 222 SEK/m³. Det betyr at lønnsomheten for skogeierne er i en nedadgående trend og har vært det lenge, noe som undergraver bankens påstand om historisk høye priser.
Det er viktig for skogeierne å ha med seg i hverdagen. I motsetning til Danske Bank kan man si at tømmerprisene har utviklet seg positivt den siste tiden, men det er ikke mer enn rett og rimelig. Etter å ha hatt Europas laveste tømmerpriser i flere tiår, skal prisene opp, og bli der. Vi snakker snarere et nytt prisgulv i stedet for en tilfeldig pristopp.