I DETTE NUMMERET av Norsk Skogbruk viser vi at sagbruksnæringa i Norge synes å bli hengende etter den svenske. Investeringer i kapitalkrevende moderne utstyr rettferdiggjøres lettere med høy­ ere produksjon. Mer tømmer gjennom samme saga er selvsagt mer lønnsomt. Og svenske sag­ bruk er mye større enn de norske.

Samtidig øker tømmereksporten. Nå går rundt 3,4 millioner kubikkmeter norsk tømmer ut av landet, og hele 1,4 millioner av dette er sagtøm­ mer, en andel som har økt med 17% siste året. Er tiden snart inne for større sagbruk – også i Norge?

PÅ SIDE 3 SER VI at Agrianalyses rapport om ny industri for velferdsstaten, viser at robotisering og digitalisering skaper et handlingsrom for den vest­ lige verden, der teknologien blir viktigere enn billig arbeidskraft. Dette ser ut til å føre industrien til­ bake til Europa, og EU har en klar plan for denne «fjerde industrielle revolusjonen» rettet mot ver­dikjeden for industriproduksjon. Men mens EU har satt seg klare mål for hva ny industrialise­ ring skal bety for BNP, har ikke Norge slike mål. Samtidig som vi har alle forutsetninger; generelt høyt teknologi­ og kompetansenivå og et velfun­gerende samfunn (på rangeringen fra World Bank Database 2016 over land hvor det er enkelt å drive næringsvirksomhet er Norge på niende plass). Og vi har råstoff, – som tømmer. Vi må ikke gi slipp på denne muligheten. Verken i foredlingen av sag­ tømmeret eller massevirket vårt.

NÅR UNGENE KLAGER over skoleoppgaver som skulle vært gjort, sier jeg ikke så sjelden: – Det skjer ikke noe hvis du ikke begynner å gjøre det. Å lære er en prosess som skjer mens man gjør noe. Veien blir til mens man går. Det skaper erfaringer som på sikt bygger en kultur for arbeidet. Sven­skene gjør det. Finnene gjør det. Europa gjør det. Nå må vi også slutte å prate og lage rapporter og bare gjøre det snart!