Allskog ønsket å utnytte den nyvunne digitale kompetansen hos skogeierne til å formidle via skjerm hvordan nytt sagtømmerreglement for gran påvirker aptering og kapping. Og interessen var upåklagelig, hele 500 interesserte benket seg på to påfølgende torsdagskvelder for å få med seg dette.

– Vi inviterte først 27. januar kl 20 og var spent på hvordan dette ville fungere. Men påmeldingen ble overveldende, og vi satte strek ved 300 deltagere den første kvelden fordi Teams har en deltagerbegrensning. Dermed gjentok vi opplegget uka etter, da var det 200 som meldte seg på, sier markedssjef Karin Klingenberg Hokstad fornøyd. Og etter å ha deltatt i seansen kan Norsk Skogbruks medarbeider konstatere at heller ikke de øvrige deltagerne var datafrelste tenåringer.

MER KROK, GANKVIST OG RÅTE Opplegget var at salgsdirektør Jostein Smemo først ga en oversikt situasjonen på tømmermarkedet i Midt-Norge, noe som fortonte seg som en ren solskinnshistorie (se egen sak). Deretter var det tømmerkapping og gjennomgang av virkesfeil. Dette foregikk ikke live, skogbrukslederne Christine Sandelin og Knut Nordfjellmark, begge med bakgrunn fra tømmermålinga, opptrådte på en del korte videoer som viste toleransen for ulike virkesfeil. Her framgikk det at det i
såkalt kvalitet 2 sagtømmer av grankesfeil. Her framgikk det at det i såkalt kvalitet 2 sagtømmer av gran tåles mer krok (pilhøyde 1,5 % av diameteren), større og flere gankvist (opptil 8 cm diam. i stokkens lengderetning), mer tennar og mer råte enn tidligere (inntil 40 cm2 flekk, men ikke i sentrum). Dette gjelder vel og merke for gran, sagtømmerreglementet for furu er ikke endret. Vi fikk også vite at sagbrukene ville ha minst 65 % av stokkene i lengdene 4,9 og 5,2 meter, mens stokker på 4,0 og 4,6 meter var lite populære.

BEDRE ROTNETTO Spørsmålet er hva disse endringene ville ha å si for sortimentsfordelingen. – Det er litt tidlig å si, men en helt tydelig effekt er at utleggsandelen, som pleier å ligge på drøyt 5 %, nå er halvert. Det er særlig økt toleranse for grankvist som slår ut, vi har mye skog som har vært utsatt for toppbrekk. Vi tror at endringene vil resultere i en 7–8 % høyere sagtømmerandel fra kulturskogen og 3–4 % fra naturskogen. Dette vil bety mellom 10 og 20 kroner mer pr m³ for skogeieren, sier Jostein Smemo til Norsk Skogbruk. Prisforskjellen mellom prima sagtømmer (som det het før) og kvalitet 2 er 100 kroner pr m³.

– VIL UTNYTTE FORHOLDENE En god gammeldags vinter og et 50-kroners hopp på sagtømmerprisen har skapt stor aktivitet nordafjells. Mange skogeiere har også satt kursen til skogs på egen hånd. Egeninnsatsen har nemlig slett ikke forsvunnet i verdens lengste samvirkeforetak, vanligvis drives det her rundt 100 000 m³ årlig av skogeierne selv. I år blir det trolig mer og Allskog premierer fortsatt andelseiere som driver selv med en tier ekstra pr m³. De digitale kappekveldene var ikke overvettes interaktive, men det dukket da opp en god del spørsmål i chat-feltet. Og det er neppe tvil om at mange av deltagerne har tenkt seg ut for å utnytte kulden og et vinterføre som i skrivende stund er utmerket i hele Allskogs langstrakte geografi. – Jeg håper inderlig at vi snart får satt sprøyter i mange nok til at vi kan begynne å treffes igjen. Men det er imponerende å se hvilken bratt digital lærtkurve koronaen har medført. Denne kompetansen kommer vi med våre avstander til å få god nytte av også i mer normale tide, sier Karin Klingenberg Hokstad. •